Arkiv - dato
Lister jeg samler etter

Favoritturer
Favorittopper
Kjentmannstur til Seterkollen
- Dato:
- 23.11.2013
- Turlengde:
- 2:48t
- Distanse:
- 5,0km
Tur til kollen og kjentmannsposten på toppen. Ganske spektakulær hoppbakken med påskriften "memento mori" ("husk, du skal dø").
Nordvest for Høyåsen
- Dato:
- 21.10.2013
GPS uten batteri - dermed ikke spor på denne. Vi kjørt som så mange andre inn Torpveien og parkerte på et passelig sted langs veien. Under høyspentlinja var vi dumme nok til å ta den midterste av kjerreveiene (hadde jeg lest andre turbeskrivelse på forhånd at jeg skjønt at det var dumt). Det endte etter mye om og men med bushing rett mot der vi håpet toppen var. Vi besøkte en rekke toppunkt sør på "Høyåsenmassivet", uten at vi klarte å bestemme oss for hvilket som var høyst. På vei tilbake fikk vi nærmest tilfeldig øye på toppunktet som var avmerket med både skilt og bålplass. På vei ned fulgte vi en tydelig sti som gikk inn på innmarken og tuftene etter småbruket Stokkholm, og derfra videre til ned nordligste av de tre kjerreveiene som går fra høyspentlinja. >>>
Sandbekkmana
- Dato:
- 10.10.2013
- Turlengde:
- 7:52t
- Distanse:
- 87,0km
Dagen begynte trøtt og regntung. Jeg var akkurat ferdig med en litt tung nattevakt og hadde valget mellom å gå og legge meg, eller å sette meg på sykkelsetet og sykle opp i marka. Regnet høljet ned. Jeg vurderte å dra hjem og sove noen timer, men ante vel at da ville det aldri bli noe av turen. Jeg tvang meg derfor avgårde. Det gjorde jeg rett i, for etter bare en liten time skinte høstsola.
Første stopp var Sandbekkmana. Sandbekkmana ligger høyt og fritt, og har skrinn skog. Vell verdt et besøk. Jeg satte fra meg sykkelen ved grusveien, og fulgte en gammel kjerrevei oppover lia. Over Sandbekkmana er det fine, nesten bare høydedrag som strekker seg fra sør til nord. Disse er fine å følge.
Neste stopp på turen var Storhaugen - Lønlihøgda - Barlindåsen. Dette var et fra tidligere >>>
Ramstadslottet og Barlindåsen
- Dato:
- 03.10.2013
- Turlengde:
- 2:43t
- Distanse:
- 7,6km
Fin høstdag i Østmarka. Med på turen var Otto (i bæresele) og Marie.
Røverkollen
- Dato:
- 07.09.2013
- Turlengde:
- 2:29t
- Distanse:
- 4,3km
Lill-o-dilttur (turorientering) med innlagt toppbestigning. Ikke av de vanskeligste denne. Skogen rundt Røverkollen er fin, så jeg anbefaler å ta en av de mange stiene som fører til toppen. Tidsnød krevde at vi tok veien ned igjen. Dermed gikk vi også glipp av gravrøysene som det finnes mange av her oppe.
Skaget
- Dato:
- 04.08.2013
- Turlengde:
- 3:57t
- Distanse:
- 7,1km
Dagen var satt av til lang fjelltur med Alma (5 år) og hennes kusine Josefine (5 år) og onkel Finn. Lillebror Jone (2,5 år) ville også være med. Etter at ulike fjell ble vurdert, valgte vi Skaget som dagens mål.
Vi satte bilen ved Storeskag og gikk "normalveien" oppover. Vi bestemte oss ganske raskt for å ta midtrenna opp på toppen (se GPS-sporet). Her er det en del ur, men ikke særlig vanskelig å gå (2 åringen ble plassert i bæremeis).
På toppen var det kald og surt, så der ble vi ikke lenge. Vi fant oss heller en lunt rastested på vei ned igjen.
Gravfjellet
- Dato:
- 01.08.2013
- Turlengde:
- 4:03t
- Distanse:
- 5,4km
Brennberget
- Dato:
- 18.07.2013
- Turlengde:
- 2:20t
- Distanse:
- 25,5km
Sykkeltur hjemmenfra. Satt igjen sykkelen litt nord for Lilloseter. Brennberget er typisk skogstopp uten særlig utsikt. I lia rett øst for toppen står det derimot et jakttårn på et hogstfelt. Fin utsikt mot Nittedal og Holterkollen herfra. Det går fin sti (via jakttårnet) fra Sørskogen og helt til toppen. Følg ryggen over Sørskogberget (ikke navngitt på kartet - høydepunktet sør for Brennberget).
Guttehaugen
- Dato:
- 14.06.2013
- Turlengde:
- 1:52t
- Distanse:
- 4,3km
I går var det jentetur til Jentehaugen med 4-åringen. I dag ville toåringen på guttetur til Guttehaugen. Hornsjøkampen ble omdøpt for anledning.
Vi betalte oss gjennom bommen ved Holsbru Kafé og kjørte Liomseterveien til vi kom til avkjørselen til Dokklia. Vi kjørte et stykke opp denne veien, før vi parkerte bilen. Vi ruslet så resten av grusveien og etter hvert gjennom innmarka på Dokklisætra. Deretter kom vi inn på Jotunheimstien som vi fulgte opp til «topplatået». Toppen var preget av småhauger om åpne myrer. Ganske pent område. Selve toppunktet skiller seg ikke mye fra området rundt. For sikkerhetsskyld besøkte vi to mulige toppunkt. Visuelt bedømt er det nordligste høyest (altså ikke det som er markert på kartet).