Rombakstinden (06.09.2017)
| Duration | 1h 11min |
|---|---|
| Distance | 3.6km |
| Vertical meters | 953m |
| GPS |
|
| Ascents | Rombakstinden (1,120m) | 06.09.2017 |
|---|
Noen kaller den Tinden, andre Aksla. Den har fascinert meg siden første gang jeg åpnet ytterdøra til mitt barndomshjem og så ut...Så mektig, forlokkende og skremmende.. Jeg har til og med hatt mareritt om den. Tross advarsler visste jeg at jeg en gang kom til utfordre skjebnen, og denne morgenen skjønte jeg at dagen var kommet.
Jeg startet fra Straumsnes stasjon og gikk i retning mot Aksla langs ei rute som jeg merket i fjor opp til skoggrensen. I det jeg kom på baksiden av Aksla begynte jeg å ta meg opp på skrå langs den bratte fjellsiden. Tanken var å komme opp et stykke ganske langt bak på kammen, noe som viste seg å ikke være så lett ettersom alle mine forsøk ledet meg inn i bratte og farlige partier som jeg ble redd jeg ikke skulle klare å komme meg ned fra. Jeg holdt på å gi opp, men så fant jeg heldigvis en trase som det føltes trygt å følge og som førte meg i østlig retning på skrå mot et platå 1100 moh ved frontpartiet av Aksla. Herfra måtte jeg klatre noen få meter via hodet på "Darth Vader" for å komme videre opp. Da det var gjort flatet terrenget ut og jeg kunne spasere de resterende 50 meterne opp mot toppen (1120,5 moh) . Et par dager etterpå bygde jeg en varde der.
Bak toppen er det en svak helning mot sadelpunktet som bare ligger 5 høydemeter lengre ned. Sadelen består av brede sprekker og forkastinger i fjellet som viser at Aksla har løsnet fra resten av Tøttamassivet. I dette området prøvde jeg å gå et stykke nedover på samme side av ryggen som jeg kom opp, i håp om å finne en alternativ rute til/fra Aksla helt uten klatring, men jo lenger ned jeg kom jo feigere ble jeg, og til slutt snudde jeg og gikk tilbake samme vei som jeg kom opp. Etter å ha tatt området i nærmere øyesyn nedenfra, heller jeg nok til den oppfatning at dette var et lurt valg (Føyd til i ettertid: Året etter trosset jeg frykten; se beskrivelsen av "Diagonal i Aksla")
Mellom kote 1000 og 1100 er det bratt uansett hvor man tar seg opp (gjennomsnittlig gradient er ca 40 grader), men underlaget ga veldig godt feste langs ruten jeg til slutt valgte og jeg opplevde den ikke som farlig, med et lite forbehold knyttet til stedet der jeg måtte klatre. Oppover gikk det greit, men det kjentes bittelitt ubehagelig på tilbaketuren da jeg måtte skli forlengs ned på ei hylle hvorfra man kan falle 3-4 meter om man skulle være så uheldig å miste balansen. På hylla snudde jeg meg og krøp baklengs ned samme veien som jeg kom opp, via hodet på "Darth Vader". Alternativt kan man klatre over hodet på "Roald Amundsen", der man kanskje er litt mer eksponert, men der det er enklere å klatre, spesielt nedover. Det er ingen luftige partier på turen.
Et par uker etterpå merket jeg ruta. Hvis du vil gå den tar du deg først opp på tunneltaket som ligger et par hundre meter øst for Straumsnes stasjon. Her ser du tydelig skulderen (aksla) som du skal opp på. Istedenfor å følge stien til venstre mot Reinveivannet, går du rett fram til du ser merkingen inne i skogen. Ved 480 moh krysser du ei elv. Litt lengre opp krysser du skoggrensen. Herfra er det satt opp varder helt til toppen (og litt til). Ved skoggrensen tar man til venstre og går oppover mot elva som du krysset lengre ned. Når du nærmer deg elva får du utsyn mot et platå ca 100 høydemeter lengre opp, der den mest vannføre delen av elva renner ut. På dette stedet, ca 720 moh, ser du en varde som er godt synlig på lang avstand. Her er siste sjansen til å fylle vannflaska. Ruta går så videre mot baksiden av Aksla. Herfra kan du se hele passasjen opp til klatrepartiet øverst oppe i frontpartiet. Den ser bratt ut, og det er den også, men underlaget gir godt feste og man blir nesten overrasket over hvor lett det er å ta seg oppover den bratte fjellsida. Klatrepartiet starter ca 20 høydemeter under toppen, og er i prinsippet den eneste utfordringen på turen. Om du synes klatrepartiene langs normalruta til Tøttatopper er greie, vil du trolig heller ikke ha problemer her. For å få et bedre inntrykk av hvordan man best klatrer opp og ned gjennom dette partiet, se gjerne denne videoen. Hvor lang tid du bruker avhenger av formen, men du må nok regne med å bruke dobbelt så lang tid opp som du bruker til Reinveivannet.
Etter toppen fortsetter merkingen på sørsiden av Aksla, deretter langs et lite klyveparti og til slutt opp gjennom en sandfylt kløft. Vel gjennom kløfta er det enkelt å ta seg videre oppover den lange ryggen mot resten av høyfjellsmassivet, og dermed åpner mulighetene seg til å nå 1422-toppen, Beisfjordtøtta, det nordlige Isvannet og Rombakstøtta, fra et annet utgangspunkt enn normalrutene fra Narvik (se gjerne denne videoen)
User comments