Vesteggen på Store Venjetind (toppen ikke nådd) (05.08.2021)

Kart

Bestigninger	Store Venjetinden (1852moh)	05.08.2021

Dagen startet 06.30, og Ingri og jeg pakket teltet og dro fra Skiri kl 7. Kl 8 startet vi å gå fra bilen som vi parkerte ved nordsiden av Venjedalsvatnet. Det var en lang anmarsj og mye klyving, men vi traff perfekt på innsteget. På et tidspunkt ble det bruk for tau, og vi tenkte vi snart kom fram til første ruta etter all klyvingen. Ved neste standplass viste det seg at vi hadde kommet til standplass før 2. taul. ved noen store blokker, og at vi hadde tatt på selene og tau der ruta faktisk startet. Det var bra, og nå var vi sikre på at vi var på riktig rute.

Selve klatringen gikk bra, men enkelte plasser var det noe usikkert hvor ruta fortsatte. Etter en god stund kom vi til hardeste delen av ruta, som skulle gå opp over "Knortesvaet". Like før denne kom det regndråper, og vi skjønte det kom til å komme mye mer. Det stemte godt, for like etter kom det ei skikkelig regnskur. Samtidig kom tåka sigende mot oss og det ble lite sikt. Sjekket yr og så det ikke kom til å vedvare lenge. Regn og tåke var ikke å foretrekke over svaet. Det tok ikke lang tid før det tørket opp mer, og vi kom oss videre.

En av de siste taulengdene viste to rutealterativer ved en stor hammer. Da vi kom opp ved hammeren og tenkte vi skulle rundt til høyre så det veldig eksponert ut, så vi valgte derfor å nedklatre til den alternative ruta. Denne syntes vi var bedre, og like etter var vi oppe på ryggen der vi tok av tauene. Vi fulgte ryggen og prøvde å finne normalruta som det stod vi kom inn på. Store formasjoner og nok en god dose tåke gjorde det enklere sagt enn gjort å finne stien. Da vi kom opp et stykke etter å ha fulgt noe som lignet en sti satte vi fra oss sekkene, tok med hodelykta i tilfelle og kløyv opp til galleriet. Her så det nok en gang eksponert ut, og hadde hverken lyst til å klatre opp eller ned uten tau her, så vi snudde. Klokken var blitt 21, og på vei ned svaene på normalruta som vi nok en gang måtte finne, var vi glade for å ha startet å gå ned når vi gjorde. Vi så det hadde kommet mer tåke rundt toppen og det begynte å bli mørkt. Det ble en lang tur ned til bilen over sva, steinrøys og sti helt nederst. Kjempedeilig å komme ned til bilen og ikke minst å komme hjem etter en lang dag!