Centurion i Kjøsnesfjorden (05.07.2018)
| Start point | Parkering Lundaskaret (330m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 12h 00min |
| Map |
|
| Ascents | Sørøst for Høgerindnipa (1,423m) | 05.07.2018 |
|---|
De siste årene har det vært en bemerkelsesverdig utvikling i antall klatreruter opp svaveggene inne i Kjøsnesfjorden i Jølster. Dog, de aller fleste går opp 6-7 taulengder i veggen før en rappellretur tilbake. Jeg har lenge hatt lyst til å finne en linje som topper ut en av veggene. Har studert et stort dieder i sørveggen på 1423-toppen som ser ut som fin klatring dersom det finnes muligheter for å sikre i det. Tidligere i sommer dro jeg inn med kikkert og så meg ut linja før jeg bar en diger ryggsekk med klatreutstyr fra baksida (Befringsdalen) og rappellerte meg et godt stykke ned i veggen. Klatringen så overraskende fin ut, både velsikret, nokså ren og heller ikke så veldig vanskelig. Nå gjaldt det å finne tid og forhold til å prøve ut linja som nok kom til å bli opp i mot 700 høydemeter med klatring.
I en sommer preget av varme og tørke ga dette utmerkede forhold for klatring i Kjøsnesfjorden. Fikk med meg David Postelt som jeg har klatret en del med det siste året. En stødig mann å ha med i taulaget. Omtrent kl. 07.15 startet via fra parkeringsplassen i vestenden av Fjærlandstunnelen. Herfra gikk vi ca. 650 meter langsmed veien i retning Skei før vi krysset rasvollen og ruslet oppover mot innsteget. De første seks taulengdene følger (delvis) den allerede etablerte ruta Gladiatorrisset/Colosseum. Vi møtte en del nysgjerrige kuer på vei opp til innsteget som bød på grei vandring i bratt gressbakke og noe bjørkeskog.
Kortversjon:
1: 4+, 55m - opp i dieder som følges til hylle
2: 5R, 50m - enkel klatring ca. 35 meter før travers ut på sva mot venstre, tynt sikret. Standplass på hylle i tydelig riss (Gladiatorrisset). Man kan visst traversere lavere enn det vi gjorde, og det er bedre sikret (blinde sikringer under beina).
3: 6+. 45m - følg risset forbi det bratteste, standplass like ovenfor det bratteste.
4: 6-, 50m - følg riss 25m, deretter traverser tre meter til høyre og videre opp i dieder før rissystemer videre til stor gresshylle.
5: 4, 50m – traverser 15m til høyre på gresshylle og omgå svaet over i en bue mot venstre.
6: 3, 60m – lettgått terreng, en del gress
7: 3, 45m – transportlengde mot venstre, standplass inne i hjørne på gresshylle
8: 6, 55m – opp i dieder, kan være vått, etter 20-25 meter, traverser en meter ut i veggen til venstre, nydelig håndjammeriss! Videre langs diederformasjon og standplass i en nisje.
9: 5+, 35m – hold de venstre diederformasjonene opp til gresshylle under et lite overheng.
10: 6, 55m – traverser mot venstre og opp en rampe (crux) for å komme opp på svaet ovenfor, videre lett klatring oppover svaet så langt tauet rekker.
11: 5, 35m – sikte seg opp mot høyre for å følge diederformasjoner oppover mot det store diederet man ser fra veien. Etter 20m er diederet muligens vått og off-width, kan omgås på sva på venstre side.
12: 6-, 40m - følg dieder oppover til stort takoverheng, ofte vått under overhenget
13: 5, 30m - gjennom og ut av det våte takoverhenget mot venstre og opp i det store tydelige diederet. Satte stand relativt tidlig for å få en behagelig standplass før det ble brattere.
14: 5+. 45m – drømmedieder! Kan være vått enkelte plasser.
15: 5, 60m – videre nesten helt til topps i diederet, deretter travers ut til venstre og rundt et hjørne for å komme inn på stor gresshylle. Tauet rakk akkurat innerst inn i hjørnet på gresshylla.
16: 6-, 55m, - svacrux i starten, deretter flott diederklatring i til dels blokkete terreng som kan være løst
17: 3+, 55m – omgå et tydelig berg/stor blokk på høyre side og opp på en gresshylle som følges helt ut på venstre side, deretter opp sva og diederformasjoner til tauet tar slutt
18: 6, 55m – opp diederformasjoner ca. 30 meter før travers opp mot høyre. Standplass på gresshylle i mer liggende terreng. Man kan også etter ca. 20 meter traversere ut til høyre på sva for å omgå det vanskeligste.
19: 3+, 35m – lettere klatring i vegetert terreng, vi holdt skrått opp til venstre og satte standplass i en diger blokk. Videre til topps er det grei klyving.
Sikringsmidler: enkelt kilerack og noen offsetkiler, dobbelt rack Camalot #0,3-3, gjerne noen små kamkiler også.
Etter en snau time fra bilen var vi i gang med klatringen. De to første taulengdene linket vi sammen delvis med simultanklatring, men klatringen ut til venstre for å komme til Gladiatorrisset klarte jeg ikke helt å finne med det første. Endte opp med en utklatring på sva som var nokså mentalt utfordrende, og kom meg ut på en fin hylle i Gladiatorrisset. Da David fulgte etter lurte han på om det egentlig var meningen å gå ut mot venstre lenger nede, men var vanskelig å orientere seg. Jeg ledet også tredje taulengde opp Gladiatorrisset som hadde grodd en del igjen etter gartnerarbeidet til Einar Løken og Sigurd Nordeide-Felde. Cruxet var i det bratteste partiet, og satte standplass like over dette. Trolig den hardeste taulengden på hele turen, men dette kan omgås dersom man klatrer Colosseum litt lenger mot høyre. David fulgte lekende lett etter og ledet fjerde taulengde opp til en stor gresshylle. På denne taulengden fant vi aldri noe seriøst 6+ crux. Det ser ut til at Einar og co gikk lenger mot venstre enn det vi gjorde. Trolig ikke mer enn 6- velsikret.
Sola varmet godt, og jeg begynte å bekymre meg for om jeg hadde med nok vann. Heldigvis begynte det å skye til i de neste to lettere taulengdene som vi gikk simulant. Vær obs på taudrag i femte taulengde. Det hadde gått veldig greit så langt, men herfra var det ut i ukjent terreng siden jeg ikke hadde rappellert meg fra oven lenger ned enn til det store tydelige diederet. Vi klatret en transportlengde 45 meter mot venstre på gresshylle til vi nådde bunnen av et dieder innerst i hjørnet. Tok en matbit her før David ledet taulengden oppover i det ukjente. Fjellet var nokså mørkt, så her renner det sikkert litt vann i perioder det ikke er like tørt som nå. Et stykke oppe i taulengden gikk han ut til venstre fra diederet og opp i et perfekt håndjammeriss. Det er sikkert enklere å følge diederet slavisk, men for de som er glad i gode jammer er dette noe man ikke vil gå glipp av! Standplass ble satt i en nisje lenger oppe i diederet.
Jeg ledet neste (niende) taulengde oppover noen diederformasjoner som ikke var like godt sikret overalt, men fant nok plasseringer til at det ikke var altfor skummelt. Skiftet dieder mot venstre lenger oppe og kom opp til en fin gresshylle ved en overhengende blokk. Tiende taulengde hadde et markant crux opp en skråhylle til venstre ut fra standplass, litt mentalt utfordrende, men David fikset dette på strak arm. Fortsatte videre oppover i lettere terreng. I tiende og ellevte taulengde fulgte vi et diederdrag oppover mot det store tydelige diederet man ser nedenfra. Noen plasser holdt vi i venstre kant siden det var vått i diederet. Det kan se litt off-width ut nedenfra, men man finner greit med sikringsplasseringer. Fikk aldri bruk for større enn Camalot #3 på turen.
Før det store tydelige diederet hadde David standplass under et takoverheng der det var litt vått. Klatringen var relativt grei videre, så det var ganske uproblematisk likevel. Det store diederet bød på to-tre taulengder med nydelig klatring. Hadde det ikke vært for at navnet ”Drømmediederet” er blitt etablert i Romsdalen burde denne ruta få samme navnet. Et drømmedieder var det i alle fall. Fin og velsikret klatring i dieder/sva i spektakulære omgivelser. Litt vått et par steder, men klatringen var aldri hardere enn grad 5+. Nesten helt øverst i diederet traverserte jeg til venstre ut av diederet og inn på en diger gresshylle. Hadde akkurat langt nok tau til å etablere standplass i hjørnet på hylla under neste taulengde.
Neste (16de) taulengde fortsatte opp et diedersystem med et lite svacrux i starten. I 17de taulengde holdt jeg til høyre for en tydelig blokk før jeg trakk til venstre på en gresshylle over blokka, skiftet diedersystem opp til venstre for gresshylla. I 18de taulengde gikk David en taulengde direkte oppover før han trakk ut mot høyre. Klatringen er trolig en del lettere om man går ut til høyre over et sva lenger nede enn det han gjorde. Siste (19de) taulengde foregår i vegetert terreng letteste vei opp til en ny hylle, og herfra er det grei skuring videre mot toppen.
Utrolig kult å finne en såpass fin linje som topper ut. Vi funderte litt på hva ruta burde hete, og siden det er en forlengelse av de allerede etablerte rutene Gladiatorrisset og Colosseum tenkte vi at Romerriket er et passende tema. ”Centurion” (19 taul, 6+) (https://no.wikipedia.org/wiki/Centurion) ble navnet på ruta. Siste delen av klatringa bød på tett skodde, og de siste par hundre høydemetrene til 1423-toppen måtte GPSen fram for å finne veien. Returen tok vi ned sørøstryggen. I øvre del var det lettgått og vegetert, men etter hvert kom vi ned i bjørkeskogen. Heldigvis hadde hjorten vært her før oss, så det var stort sett greit å følge hjortetråkket. Et par plasser var det så bratt at det var helt på grensen til at vi tok fram tauet og tok en rappell, men klarte oss så vidt uten. I helt nedre del møtte vi på noen røde merker på trærne (dog ingen sti) som førte oss ned mot Litlebredalen. Deretter fulgte vi elva resten av veien ned til bilen. Brukte snaut 2,5 timer fra toppen av ruta og ned til bilen og 12 timer totalt på førstebestigningen. En rute som virkelig anbefales for repetisjon!
Takk for turen, David! :)
User comments