Weissmies (01.09.2023)
Skrevet av hmsv1 (Hannah Vickers)
| Startsted | Almageller hut (2893moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Saas Almagell (1688moh) |
| Turtype | Alpintur |
| Turlengde | 13t 50min |
| Distanse | 13,3km |
| Høydemeter | 1305m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Weissmies (4017moh) | 01.09.2023 |
|---|
Været i starten av uka var mye preget av nordavind, uvanlig kaldt vær og mye nedbør, som til slutt endte opp med opp mot 1m nysnø på de høyeste toppene og det snødde helt ned til Saas Grund på 1600m (!), noe som førte til at SLF utstedet et skredvarsel. Uansett, det var på en måte flaks for de 12 deltakerne i gruppe 1, meg selv inkludert - som skulle ha trening i bl.a redning fra bresprekk disse to dagene når været var på sitt dårligste. Det var også uflaks at været var såpass dårlig at vi ikke fikk komme oss opp i høyden for å trene i på en ordentlig bre. Etter treningen var noen av oss ganske gira på en tur opp sørryggen på Weissmies, en alpintur som er vanligvis ganske enkel med opp mot grad 2 klyving og ingen bre som må krysses. Jeg har gått denne ruten et par ganger før og synes den er en fin tur, så det gjorde ingenting for meg å dra dit igjen. Dessuten ville den gi gode muligheter for å øve på å lede i alpint terreng uten noen særlige vanskeligheter, så jeg synes det var et godt valg mtp forholdene vi hadde i fjellet på dette tidspunktet. Både Ellie and Alice var gira men vi ble til sammen en gruppe på 9 som tok turen opp til Almagellerhytta og vi planla å klatre som 3 taulag på 3 stykk - meg, Ellie og Alice; Sam, Hannah og Nathan; og Stu, Jen og Silve.
Fra Saas Almagell tok vi heisen opp til Furggstalden og gikk nordover for å møte hovedstien opp til hytta fra Saas Almagell. Jeg synes egentlig ikke at det var noe vits å gidde med heisen da den sparer knapt mer enn 230 hm og man må gå et stykke nordover, så turen opp til hytta tar jo like lang tid som å begynne å gå fra Saas Almagell. Det var verdt å prøve denne alternative ruten alikevel. Etter to dager uten snø hadde snøgrensen sniket seg opp til rundt 2400m, men mesteparten av stien opp til hytta var snøfri, bortsett fra kanskje de siste 200 hm, men det var allerede tråkket et godt spor, så det var ikke noe problem å gå i kun shorts og joggesko. Vi alle gikk i litt ulikt tempo, så naturlig nok ble gruppen delt i to etter hvert, men vi alle kom oss opp til hytta rundt kl15 og hadde god tid til å slappe av før middag som skulle serveres 1830. Det var ikke mange andre som skulle bo på hytta denne kvelden, men det var bl.a to Britiske fjellfører med gjester så det var hyggelig å prate med dem også. Vi fikk servert en god middag med suppe, salat, kjøtt og potetmos og vi fikk vite at frokosten ville bli servert kl5 neste morgen, noe som jeg synes var litt seint for en alpin start. Uansett, de fleste av oss var allerede i senga innen kl21. Sovesalen hadde 6 sengeplasser og det var egentlig et ganske lite rom og vi gjorde tabben av å glemme å åpne vinduet, så det ble litt dårlig ventilasjon på rommet ila natta og jeg ble fort kokvarmt og sov ganske dårlig. Altså en helt vanlig natt på hytta!
Til tross for at de fleste av oss hadde sovet noe dårlig var det god stemning ved frokostbordet og vi alle var ivrige på å komme i gang for å gi oss så god tid som mulig for å komme oss opp og ned. Stu, Jen og Silve var noe bedre rutinert med å gjøre seg klare og kom avgårde drøye 10 minutter før Ellie, Alice og jeg begynte å gå fra hytta omtrent kl0550. Sam, Hannah og Nathan gikk litt før oss også men vi traff dem på vei opp til Zwischbergenskaret. Det var stjerneklar himmel, måneskinn og en nydelig morgen for å være ute i fjellet. Nysnøen, som hadde blitt delvis smeltet ila dagen før, hadde dannet seg et relativt tjukt skarelag på overflaten og sporet var godt frosset og lett å gå på. Pga sein start fikk vi ikke se soloppgang fra selve sørryggen, men det var en flott utsikt bak oss mot Mischabelfjellene på andre siden av Saas-dalen. Etter ca. En time var vi endelig oppe på Zwischbergenskaret og vi tok en liten pause her før vi fortsatte videre opp sørryggen. Siden det hadde kommet såpass mye snø var det relativt lettgått herfra og opp til omtrent halvveis opp ryggen; sporet gikk opp i flanken øst for ryggen og vi slapp å måtte gå i steinur da det var et godt spor i snøen. Vi traff Sam, Hannah og Nathan igjen da vi kom oss opp til ryggen. Jeg tenkte at de hadde ventet på oss her bare for å være hyggelige, men det viste seg at Hannah M. hadde glemt å ta med stegjerna i sekken da de forlot hytta, men siden en god del av klyvepartiene var snøfrie bestemte de seg for å prøve å fortsette uansett, men de gikk i taulag herfra med Hannah i midten, som viste seg en ganske grei løsning (de alle kom seg trygt opp og ned uten noe problem). Vi gikk en drøy halvtime til før Ellie ga lyd om at hun ville også gå i taulag for å bli sikret på noen av de brattere klyvepartiene. Det virket helt OK for meg da jeg ønsket å få øvd litt på å lede og de begge syntes det var greit at jeg gikk først. Stakkars Ellie var i litt dårlig form i dag og følte seg til tider litt svimmel, men hun var ganske sikker på at hun ville fortsette så lenge vi kunne gå i rolig tempo og tar noen pauser underveis. Heldigvis var det meldt fint og stabilt vær hele dagen, så det skadet ikke å bruke tiden vi trengte. Jeg benyttet anledning til å knipse masse bilder, noe som jeg vanligvis ikke får gjort så mye av når jeg går bak en guide. Dette var også første gang jeg har vært i Alpene så “seint” på sommeren og det var flott å kjenne på den fine høstsola som var mye mindre sterk enn på tilsvarende tidspunkt midt på sommeren. Forholdene var faktisk helt topp, med fine snøhyller innimellom partier med klyving på snøfri stein. Isøks hadde vi ikke behov for, men vi alle gikk med stegjerna hele tiden.
Da vi var ferdige med klyving på ryggen på ca. 3900(ish) tok vi en ny og godt fortjent pause før vi tok fatt på siste etappen opp til toppen og kortet ned tauet mellom oss for å langs eggen og opp siste bergpartiet hvor det finnes til dels løs stein. Her var Sam, Hannah og Nathan på tur ned og det var fint å hilse på dem igjen. Etter ca. 6 timer nådde vi toppen også, men det ble ikke verdens lengste pause her for det var jo allerede midt på dagen og snøen var i ferd med å bli til slusj og generelt ikke-optimal for å gå ned på. Turen ned tok en god del lengre enn jeg hadde regnet med men til slutt kom vi trygt ned til punktet på ryggen hvor vi skulle gå ned i snøen på østsiden. Sporet var blitt borte pga snøsmelting så vi tok av stegjerna og gikk ned til Almagellerhytta i eget tempo. Jeg hadde ikke planlagt å tilbringe en natt til på hytta så jeg skyndte meg ned i håp om å komme ned til Saas Almagell i tid før siste buss til Saas Grund. Til slutt endte det opp med at jeg kom ned til hytta med litt dårlig samvittighet og ventet på Ellie og Alice som kom ca. 50 minutter etter slik at jeg kunne i hvert fall si ha det før jeg gikk ned til dalen. Både Sam, Hannah og Nathan ville også gå ned til Saas Almagell så vi spiste pizza på Channa-restauranten og rakk siste bussen litt etter kl21 med god margin!
Kommentarer