Blåtind i øsende regnvær (02.06.2015)

Etter en morgen og formiddag med knallvær kom selvsagt "veggen" fra sørvest. Det begynte å dryppe da jeg kom hjem til Gurskøy på ettermiddagen, og det dryppet fortsatt bare lett da jeg var klar for tur en halvtime senere. Jeg tenkte at et "raskt støt" på Blåtind ville funke, og at jeg ville være på god vei ned før veggen kom. Derfor droppet jeg alt som het regntøy.

"Støtet" ble heftet av en eldre mann på stien (jeg tror jeg aldri har møtt noen på stien til Blåtind før) som var bekymret for at Karma var løs. Nå finnes det ikke sauer på denne siden av fjellet, i det minste som er utenfor gjerde. Jeg er imidlertid mer bekymret på harens vegne og derfor går Karma alltid ved siden av meg på Blåtind, som på alle andre turer.

Vi skiltes på en god tone - argumentasjon og saklighet bærer alltid lengst - men veggen hadde nå kommet i ryggen på meg. Jeg hadde GOD FART opp fjellet, men kom allikevel til toppen aldeles gjennomvåt.

Jeg gledet meg derfor til å kunne løpe i GOD FART ned fjellet, men hadde nå regnet mitt i fjeset. Og så vrikket jeg foten.

Hinkingen ned fjellet føltes som en evighet og hvert steg var vondt som .. som det du vet.

Du store min tid så bløt jeg var da jeg endelig kom ned til bilen...

© Arnt Flatmo