Store Dyrhaugstinden - 2147moh
|
|
© Morten Helgesen |
||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
|---|---|
| Språk | |
| Fadder | Olepetter - Ta kontakt med Olepetter for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
| Statistikk |
Totalt 477 medlemmer har registrert 660 bestigninger av Store Dyrhaugstinden. Store Dyrhaugstinden inngår i 30 lister. |
Kart
Vær for Dyrhaugsryggen
Denne tjenesten er i øyeblikket ikke tilgjengelig.
Bilder
Innledning
Store Dyrhaugstinden er høyeste punkt i Dyrhaugstindane, og et populært og overkommelig toppturmål. I godvær får man en fantastisk utsikt mot Skagastølsryggen i øst og Ringstindene i sør, og breer, vann, kvasse tinder og svimlende stup kan nok her ta pusten fra selv garvede Jotunheim-vandrere. Noen vil nok nøye seg med fortoppen like i nord, ikke minst ved vinterlige forhold, da den siste biten mot det høyeste punktet byr på noe utsatt klyving flere steder.
Video fra toppen en sommerdag i juli:
Atkomst
De to opplagte startpunktene ligger begge i nord; fra 2) Turtagrø Hotell og 1) Ringsdalen. Men noen traverserer ryggen etter å ha klatret opp den populære ruta fra Skagastølsbandet til Søre Dyrhaugstinden.
(Ruta fra Ringsdalen later til å være den de fleste benytter, om man ser på trackspor etter peakbookere...)
'''1) Fra Ringsdalen'''
Fra Tindefjellvegen går det en kort grusvei i slyng oppover og litt inn i Ringsdalen. Elva krysses lett på en liten betongdemning her, før en umerka sti ganske snart leder opp gjennom krattet til Nedre Dyrhaug. Herfra forsvinner stien, men terrenget er lettgått et stykke oppover Dyrhaugsryggen. Ryggen videre domineres av en lang steinur, med varder nær sagt overalt. Det er ikke så mye å hente på å prøve å følge disse, da terrenget er det samme og tråkk finnes det lite av i ura.
På rundt 2000 moh endrer terrenget seg ganske brått. Fra en bred rygg med ur, blir det snart smal egg og mye utsikt til begge sider. Har man problemer med høydesyke, kan man nok være godt fornøyd med å nå opp til fortoppen, og ha like stor glede av utsikten herfra. Videre venter klyving, med eventuelle omgåelser av bratte og utsatte punkter på egga i sørsiden mot Ringsdalen. En kvass fortopp trenger man strengt talt ikke å bestige, og en varde er satt opp nedi sørflanken og viser omgåelsen her.
Til slutt ganske bratt opp til hovedtoppen, hvis gedigne varde opptar all plass. Det er luftig å runde varden selv på letteste side (sør).
2) Fra Turtagrø:
Man følger først stien kort i retning Skagastølsbotnen, men på rundt 1000 moh kommer man til vanninntaket for elva. Rundt 100 m nedenfor dette krysser man elva, og fortsetter oppover mot Nedre og seinere Øvre Dyrhaug. Deretter som rute 1.
Ryggen videre
Har man først klart brasene og kommet opp på høyeste punkt, vil nok en del gjerne fortsette ryggen til Søre Dyrhaugstinden. Da må man først klyve bratt ned mot sør, og så luftig klyving bort mot de to Midtre Dyrhaugstindene. Et sted er det enklere å holde ut mot nord (Skagastølsbotnen). Generelt kan man ellers omgå småproblemer i sør (Ringsbotnen), men det raskeste er å prøve å holde seg på egga.
Opp mot Midtre Dyrhaugstinden Sør kommer traversens mest krevende punkt; først noen meter grad 2 klyving - ikke så veldig eksponert, før man bør ut på venstre side av egga, da det blir ganske krevende å klyve rett opp. Videre greit opp skråflanken til Søre.
Vinter
Vårskiturer opp Dyrhaugsryggen er svært populært. Veien til Turtagrø brøytes om vinteren, og gir kort anmarsj. Flanken er bred og ikke så altfor bratt, og innbyr til nettopp skikjøring. Men vil man opp på høyeste punkt, kan det fort bli nødvendig med tausikring, stegjern og isøks.
Tips og diverse
- Returen kan, i alle fall tidlig i sesongen, gjerne legges noe mot øst ned nordryggen, da man vil kunne spare beina for en del ur, ved å gå på snøen som ligger her. Men nede på 1600 moh tvinges man mot vest av et stup. Ved nedkjøring på ski, og i dårlig sikt, er det selvfølgelig viktig å kjenne til dette stedet, og sørge for å holde seg midt på ryggen.
- Normalt kan det også være lurt å fylle vann ved de små tjerna ved Øvre Dyrhaug, da det ofte er svært lite å finne videre oppover i ur-flanken, i alle fall seint i sesongen.
- Tjerna ved Nedre og Øvre Dyrhaug kan på varme sommerdager være ypperlige å avkjøle seg i, med mektige omgivelser for en liten svømmetur.
- Det er mulig å følge stien inn Ringsdalen og så gå bratt opp mot breen, for deretter å skrå opp sørvestflanken. Da er det vanlig å sikte seg inn på ryggen litt til høyre (sør) for høyeste punkt.
Bilder
Eksterne lenker
Litteratur og kilder
[Norges fjelltopper over 2000 meter, av Morten og Julia Helgesen|http://glittertindforlag.no]
Flere bilder
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Turrapporter
- 6
- 2
Kommentarer