Jeg kjente veldig på at formen ikke var bra, så jeg valgte å la være å legge ut på noe langt og høyt. Ironisk nok får jeg ikke sove på dagtid når jeg jobber natt, og når jeg snur døgnet riktig vei igjen tar det mange netter før jeg får sove ordentlig, og hele kroppen slår seg vrang. Det er som å gå med bremsen på.
Skarven og Bolfjellet er en fin liten runde, om enn en litt kronglete skråning fra Skarven og ned i skaret mot Bolfjellet. Jeg begynte turen med å nesten tråkke på en huggorm, men den smatt raskt unna og forsvant i gresset. Opp til Skarven fulgte jeg rødmerket sti som ble utydelig over tregrensa, men der var det fint å gå overalt. Jeg klarte å sette fast foten mellom to steiner ned fra Skarven, men smerten var mest intens der og da før den løyet litt, og det var ikke noe problem å fortsette. Utover kvelden ble det verre igjen, og vel hjemme så jeg at jeg hadde fått en skikkelig misfarging. Opp til Bolfjellet fulgte jeg mest mulig snø, og det samme ned igjen ryggen. Litt kinkig her og der med små skrenter, snø og trær som satt fast. Her klarte jeg å ramle tre ganger, så jeg måtte skjerpe meg litt. Til tross for vårløsning var det ikke så vått over myrene tilbake til Mittetsetra.
Benutzerkommentare