Jiehkkevarri (29.04.2024)

Jeg mangler to topper på fylkeslista, og i fjor spurte jeg Morten om han hadde lyst til å bli med på Jiehkkevarri [uttales med "e" til slutt, ikke "i"] som er fylkestopp i gamle Troms fylke. Vi ble enige om å satse på mai, og spurte også flere om de evt ville være med. Både Øyvind, Alexander og Jørn var lysten på denne fylkestoppen.

Men mai 2023 kom og gikk, uten at været var spesielt bra og det var vanskelig å finne maidager som passet for alle. Enden på visa ble at det ikke ble noen tur til Tromsø's tak det året. Jeg var jo noe skuffet, men som man sier: Fjellet står jo der, det går ingen vei.

Denne våren har vært noe tung formmessig, med ryggproblemer/vond arm etter fall (ikke jogg i mørket!)/dårlig form og generelt mye stress. Formen har variert veldig fra dag til dag, og vært lite stabil. Men tanken på fylkestoppene mine har aldri sluppet taket, og man skal ikke kimse av hva samlelister kan gjøre med hodet til nerder!

I år spurte jeg igjen om Morten ville bli med, og joda det ville han. Jeg tenkte som så at vi får bare reise oppover så snart været viser seg stabilt bra, og ikke avtale for mye med for mange. Planen var fortsatt mai, og da april kom begynte vi å følge med på vær og føre der oppe. Jeg leste turrapporter, og spesielt kugo10 (Kent Hugo Norheim) sine mange og detaljrike turrapporter var til stor hjelp for meg. Jeg tok også telefonen fatt og ringte opp til Kugo for mer informasjon om vær og føre spesielt. Han var veldig hjelpsom, og hyggelig å prate med.
Jeg var i tvil om jeg ønsket rando eller ta beina fatt, bratte nedkjøringer er ikke min store styrke for å si det mildt... Det ble til at jeg valgte å ta med begge deler, og heller ta valget der oppe etter å ha sett an føreforholdene på turdagen. Vi bråbestemte oss for å bestille flybilletter til mandagen etter april-samlingen, med retur onsdag 1. mai - her skulle vi ikke ta noen sjanser på finværet, det hadde vært for ille å vente ut finværet.

Øyvindbr (Øyvind Brekke) fikk dessverre ikke mulighet til å bli med på så kort varsel, men Atomsilda (Jørn Håvard Ask) kastet seg rundt i siste liten og ble med likevel. Jeg tror nok han var noe/meget overgitt da han på lørdag kveld etterlyste et mer konkret opplegg for turen, utover at jeg skrev til han at vi tar flyet fra Gardermoen på mandag kl 07.15, og usikker om det blir ski eller truger så ta med begge deler, og jeg aner ikke hvor vi skal sove så alt sånt tar vi på sparket der oppe.
Meldingene sydet av pågangsmot, men for øvrig fint lite konkret info - happy go lucky!

© Anne Woldmo

Vel, vi kom oss på flyet alle tre, og landet rundt kl 9 i Tromsø. Derfra bar det i leiebil ut til Lakselvbukt på svært skrale veier. Jeg var redd for å bulke understellet på leiebilen, som ikke hadde særlig bakkeklarering - jeg antar at mine medpassasjerer var noe tankefulle over tempoet, og fryktet for at dette satte standarden for resten av turen opp til Jiehkkevarri ;-)

Det var spesielt vakkert å se opp mot Lakselvtindene - vanvittig flott massiv.
Vel fremme i Indre Holmbukta parkerte vi på den lille p-plassen, og her var det allerede mange andre.

© Anne Woldmo

Valget var å enten bare gønne på og ta det som nattur, eller avvente til tirsdagen og ta det som dagstur da. Jeg funderte frem og tilbake på flyet oppover, men kjente på en (irrasjonell?) frykt for at været kunne snu brått (det var tidligere meldt noe mer ustabilt vær utover på tirsdagen) og jeg ønsket ikke å måtte snu rett før toppen pga vær eller føre. Når jeg kikket opp mot Holmbukttinden fra p-plassen, innså jeg at ved selv det minste lille utfordrende føre eller sikt nedover så kom jeg til å få store utfordringer med ski på beina nedover.

Jeg kom frem til at det måtte bli nattur med truger, fremfor å vente til tirsdagen og ta det som dagstur med randoski, og hverken Morten eller Jørn hadde noen sterke motforestillinger mot dette.

Vi brukte timene frem mot kvelden til å slappe av og spise, og gjøre de siste forberedelser. Vi begynte å gå kl 20, og etter litt trugetrøbbel for Morten så kom vi i gang med motbakkene.
Jeg hadde lest i en turrapport at det første 1400 høydmetrene var som en eneste lang motbakke, og joda det stemte det!

Men det var mye flott å se på, ikke minst Blåisen var flott. Virkelig irriterende å ha såpass dårlig kamera på mobilen, men selv om bildekvaliteten ikke er helt på topp, så gir bildene gode minner uansett.

© Anne Woldmo

Vi gikk opp på vestsiden og dreide nordover i en naturlig bue som ledet opp mot den bratte renna som er ei lita kneik, men fullt ut overkommelig selv på truger.
Etter renna går bakken slakere oppover, og det ble en liten pause på ca 1400 med drikke og bildetaking - og undring over hvor sprø enkelte kan være... Morten gikk ut på 1396 toppen, og så at det var noen spor ut fra en pinne som var blitt brukt som et rapellfeste, som ledet ned under en skavel, og derfra skispor rett ned! Jeg grøsset bare ved tanken...

Vi gikk videre opp bakken som leder over i en rygg, og opp mot Holmbukttinden. Ryggen smalner noe til, og vi valgte å ta på oss stegjern siste biten. Fra Holmbukttinden gikk vi ned, og tok en matpause før vi gikk videre flatt videre bortover, nå på truger. Etter et kort flatt strekke, så ga vi oss fatt på oppstigningen kjent som "muren". I bunnen av muren er det på en bresprekk, men ikke noe problem på denne tiden av året. Da jeg startet på bakken var jeg litt betenkt der jeg tasset på trugene mine. Den bakken var sannelig bratt, og jeg valgte å ta på stegjern et stykke opp i bakken. Vel oppe var det kun slak bakke og for det meste flatt ganske lenge (ca 2 km).

© Anne Woldmo

Vi passerte forbi grønnnåla men gikk ikke opp på denne på veien opp til toppen av Jiehkkevarri, alt fokus var rettet mot toppen ;-)

Men da vi hadde passert grønnåla, og snudde oss var det et virkelig vakkert syn som møtte oss - en helt fantastisk formasjon fra naturens side, egnet til å ta pusten fra deg.

Så plutselig var det kun en kort liten bakke igjen, og så var vi på toppen av Jiehkkivarri - helt perfekt timet med ankomst på platået ca 10-15 min før soloppgang - en fantastisk opplevelse som er nesten vanskelig å beskrive med ord. Etter en vanskelig vår med mye varierende form var det bare så hærlig å stå der med kjæresten og se soloppgangen og kjenne at jeg klarte det, og i omgivelser som var så vakre i seg selv - og endra vakrere i dette fantastiske sollyset som farget alt i nydelige skjær av gult, rosa, rødt og ga enda mer energi til omgivelsene - lykkefølelse!

Vi ble på toppen en stund, og bare nøt det vakre fargespillet og den deilige lufta. Slike øyeblikk lever jeg lenge på.

© Anne Woldmo

Vi tuslet rolig ned igjen, tok flere bilder av den fantastiske "bløtkaka" og gikk oppom grønnåla for å ta med oss den også. Der oppe ble det tatt enda flere bilder :-) :-), og så var det tid for å spise kake! Jeg hadde med Maja (Else Mari) sin berømmelige og fortreffelige ripsbærkake som seg hør og bør til en slik anledning :-). Vi tuslet videre nedover, og forserte etterhvert den bratte muren med litt knot fra min side (skistav er ikke det beste å klamre seg til når man har vond arm), så matpause med polarbrød som triller nedover skråninga (my bad!), og deretter opp igjen til Holmbukttinden, og rolig ned ryggen derfra. Jeg grudde meg bittelitt til den den bratte renna, men den ble forsert bedre enn muren da Morten var gentleman og ga meg isøksa si slik at jeg fikk en bedre tur ned der enn ved muren, så var det de siste drøye bakkene ned som var litt pinefulle for mine knær - men uansett verdt det for dette må sies å ha vært en av de aller aller fiiiiiineste fylkestoppturene jeg noensinne har hatt. En stor takk til kjæresten mortenh (Morten Helgesen) og til Atomsilda (Jørn Håvard Ask) for å ha vært med og gjort dette til en slik en fin fylkestopptur.

PS! Stoooor takk til askogvoll (Alexander) som kom med masse godteri, potetgull og brus og som vanlig godt humør om kvelden i Tromsø :-)

Morten sin turrapport finner du her; Jiehkevarri

Jørn sin turrapport finner du her; Nattur til Jiehkkivarri

Startzeitpunkt	29.04.2024 19:51 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	30.04.2024 08:47 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	12h 55min
Zeit in Bewegung	8h 41min
Pausenzeit	4h 14min
Gesamtschnitt	1,4km/h
Bewegungsschnitt	2,1km/h
Entfernung	18,6km
Höhenmeter	2.172m