Ni flotte dager i Vindelfjellene (15.04.2024)

Dag 1. Andfjellneset parkering - Verdalen, 9 km.
Vi hadde fått tips fra svogeren min om denne turen, en kjempefin tur i lettgått terreng. Det begynte dårlig. Vi kjørte fra Mo i Rana til parkeringa litt ut på dagen, men da vi kom opp og hadde lastet av pulkene så vi at vi manglet dragene, de lå igjen i Mo i Rana, så da måtte vi kjøre tilbake og hente de, og det tok minst to timer. Med dragene vell plassert i bilen kjørte vi opp til veis ende og satte fra oss pulkene og skiene der skuterløypa begynte. Det er ikke lov å parkere her, så vi kjørte ned til Andfjellneset parkering og gikk opp igjen på beina langs veien, ca 500 meter. Det går skuterløype fra parkeringa opp til der vi satte fra oss pulkene også, men vi valgte å gå veien. Da var det bare å spenne på seg pulkene og begynne å gå innover. Klokka begynte å bli mange så vi bestemte oss for bare å gå til den åpne Statsskogkoia Verdalen. Skutersporet gikk langs veien innover og var fint og hardt å gå på. Da vi kom til sommerparkeringa til Verdalen så var det 170 meter i luftlinje til koia, men det var ett slit å komme seg opp bratt bakke med mye vegetasjon samt gjennomslagsføre med pulk, så det tok sin tid. Verdalen er en veldig liten hytte med kun en soveplass. Det gikk veldig fort å få varme i den lille hytta. Det var to madrassen så vi plasserte den ene på gulvet så vi begge fikk sove på en god og myk madrass.

Dag 2. Verdalen - Virvasshytta, 16 km
Dagen startet med ett uhell. På vei ned fra Verdalen til veien datt Bjørn i en liten bakke. Han hadde ikke mye fart, men pulkdraget knakk på uforklarlig vis. Da var gode råd dyre, heldigvis var i i bjørkeskogen, så vi fant ett par lange rette bjørkestrenger som vi spjelka pulkdraget med slik at vi kunne fortsette turen. Vell nede på veien opp til Virvasshytta var det bare å følge den til endes. Det var bra skiføre hele veien, tok av oss skiene og gikk på beina opp den bratteste bakken da det var ganske hardt i skutersporet. Ved sommerparkeringen var det bare å følge skuterspor videre mot hytta. Sporet gikk ikke helt etter sommerløypa. Vi kom frem til hytta og fant ut at her var det masse folk, selv om det var midt i uka. Det viste seg at valgfag friluftsliv fra den videregående skolen i Rana hadde tur til hytta, men de gjorde plass til oss og vi hadde en veldig trivelig kveld sammen med ungdommen.

Dag 3. Virvasshytta - Vindelkroken, 11,5 km
Vi våknet opp til en litt grå dag. Gikk først på ski over Virvatnet der det var endel isfiskere før vi fortsatte mot sverige og grenserøys 224. Lettgått terreng og føret var supert, hadde vært kaldt om natta så ingen gjennomslag lengre. Like før vi kom over til Sverige begynte svensk vintermerking å dukke opp, dvs stolper med røde kryss. Da var det bare å følge disse videre mot Vindelkroken som er en samelandsby der Länsstyrelsen i Västerbotn har en åpen stuge vi hadde fått tips om. Det var ingen aktivitet i Vindelkroken nå, men vi fant frem til stugan og tok inn der for natta. Det var to rom å velge i med mange sengplasser i hvert rom, vedovn og diverse kokeutstyr. Ved måtte man sage opp og kløyve, men det var ett problem, nemlig at det ikke var huggestabbe der og øksa hadde tydeligvis fått kjenne på stein, så det var ikke enkelt å få kløvd. Her er det også nødtelefon. Det sto ett oppslag om betaling for hytten, 100 kr pr pers pr natt som kunne betales med SMS med norsk telefon, men da jeg prøvde det når vi kom til telefondekning så fikk jeg bare feilmelding. På neste Länsstyrelse hytte (Dalavardostugan) var det tydeligvis ett mer oppdattert oppslag om betaling, der sto det 200 kr pr natt og bankkontonummer man skulle bruke.
Dag 4. Vindelkroken - Dalavardostugan, 11,5 km
Våknet opp til veldig fint vær og vi fulgte løypa videre mot Dalavardostugan som også er en Länsstyrelen stuge. Veldig fint og lettgått terreng i dag også, godt føre og sol. Overvann på en elv, så da brukte vi broa for å krysse. Noen reinsdyr å se. Dalavardostugan har en åpen del på loftet og to låste deler i første etasje som må bestilles på forhånd og nøkkel må hentes. Vi hadde ikke bestilt og la oss på loftet i den åpne delen. Her var vedovn, noe å sitte på, bord og flere madrasser på gulvet. Oppslag på veggen med pris og hvordan det skal betales. 200 kr pr pers.
Dag 5. Dalavardostugan - Vuollje Åjkijejavvri, 20,5 km
Vi våknet opp til nok en fin dag. Fulgte den merkede løypa videre mot Skidbäckstugan som også er en åpen Länsstyrelsen stuge. Litt småkuppert terreng og hardt føre så i de bratteste bakkene tok vi av skia og gikk på beina ned. Skidbäckstugan lå veldig flott til med super utsikt over fjellene. Hytta var delt inn i to like deler med seks sengeplasser tror jeg det var i hver del samt vedovn og kokeutstyr. Den så veldig lys og fin ut. Vi var bare innom for å spise lunsj før vi fortsatte videre mot Tärnsjöen. Det var noen høydemetre som skulle forseres først. Hardt og fint føre opp fjellet og ned på andre siden. Småkupert terreng langs vannet. Vi fant en fin teltplass ved enden av vannet Vuollje Åjkijejavvri og lagde leir der. Bekken fra vannet var åpen så det var enkelt å finne vann.
Dag 6. Vuollje Åjkijejavvri - Tärnsjöen,19,2 km
Våknet til nok en fin dag og fortsatte vår ferd mot Hemavan. Litt småkuppert i starten og den merkede vinterløypa gikk ikke i alltid lagt i den beste ruta å gå på ski i , den fulgte oftest sommerstien, så vi avvik fra ruta noen steder der vi følte den gikk i litt vell kuppert terreng som kunne unngås. Vi ble passert av en reinflokk på veien. Sto bare stille mens reinen gikk rundt oss. Vi kom oss ned til Tärnsjöstugan ved å følge den merkede vinterløypa, men angret på at vi ikke fulgte skutertrassen som vi passerte 3 km før Tärnsjøstugan. Den var 5 km, men gikk ned på Tärnsjöen, så vil tro den var mye enklere å gå enn den løypa vi gikk som var kuppert, endel skrått terreng, noe som ikke er det best egnede for pulk som hadde en tendens til å skli ned sidelengs. Vi tok en lunsjrast ved Tärnsjöstugan som er den svenske turistforeningens hytte. Her er det hyttevert og butikk, så vi fikk kjøpt oss cola og litt godis. Etter lunsjen fortsatte vi ut på Tärnsjöen. Her var det masse skuterfolk som fisket og skutertrafikk, så nå var det slutt på fred og ro. Selve Tärnsjöen var veldig fin å gå på ski, og kilometrene gikk unna. Vi fant en plass å sette opp telt i sørenden av sjøen der løypene går opp til Siterhytta.
Dag 7. Tärnsjöen -Syterskaret, 14,5 km
Vi våknet opp til nok en fin dag og gikk først de ca 3 km opp til Syterstugan, en hytte tilhørende den svenske turistforeningen. Skuterløyper og skiløyper gikk langs samme trase så det var skutertrafikk resten av turen. På Syterstugan inntok vi lunsj før vi fortsatte opp den bratte bakken fra hytta til Syterskaret. Med langfeller gikk det greit å komme opp. Vi tok en liten snarvei i forhold til løypa for å komme inn i skaret sør for Norra Sytertoppen. Det var veldig hard og isete utenfor løypa, men vi kom oss trygt ned i skaret. Fulgte så løypa gjennom skaret før vi fant en fin teltplass ikke langt unna Viterskalet Fjällstuga.
Dag 8. Syterskaret - Nesten Hemavan, 9,7 km
Vi startet dagen med å gå innom Viterskalet Fjällstuga, en svensk turistforeningshytte. Her betalte vi dagavgift (40 kr pr pers om en er medlem av DNT) og laget oss ostesmørbrød på det vellutstyrte kjøkkenet. Det er hyttevert her med kortautomat så det var ingen problem å betale med kort. Vi fortsatte så videre mot Hemavan. Det var endel bratte oppoverbakker, så vi gikk på beina opp de bratteste bakkene og også ned de bratteste bakkene ned mot Hemavan. Vi valgte å følge skuterløypa der den og skiløypa skilte lag. Det var fremdeles veldig hardt føre så det gikk veldig greit å gå på beina. Siden vi ikke skulle bli hente før neste dag fant vi ett fint sted å sette opp telt med kjempeflott utsikt ett lite stykke fra skuterløypa.
Dag 9. Hemavan 3,5 km
Siste etappe mot Hemavan gikk vi på beina ned til Europaveien. Det var hardt i løypa og ett par steder med lite snø, så det var veldig greit å gå på beina. Det ble så bæring av pult over Europaveien og over ett par andre småveier som var bare før vi kom til alpinanlegget ved Hemavan der vi ble hentet. Bjørn var med.