En tur i varierende vær.
De først kilometerne fulgte jeg ny kjørte spor. Da jeg tok av fra traseen merket jeg for alvor det flate lyset. Det var ganske grått med snø i lufta. Fant en grei oppstigning til Brurnuten. Sola tittet frem mellom skyene når jeg nærmet med toppen. Så bort på Dalastaulnuten og bestemte meg for å gå på den også. Det begynte å skye på igjen og sikten ble håpløs. Fikk rotet meg opp på en kolle som jeg måtte returnere samme vei, det var for bratt på andre siden tror jeg, umulig å se.
Gikk videre opp over rundt denne kollen og etterhvert lå jeg plutselig i en usse under en liten skavl på et par meter som jeg ikke så. Det endte med stavbrudd. Kom meg nå opp på toppen av Dalastaulnuten. I øst var det som å se inn i en grå vegg, og snøværet tiltok. Ned fra toppen tok jeg av meg skia og gikk på beina ned til vannet, følte det var tryggere med ingen sikt. Derifra en grei tur tilbake til bilen.
Benutzerkommentare