Jiehkkevarri traverse (22.05.2023)
| Tourcharakter | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Tourlänge | 8h 54min |
| Entfernung | 25,8km |
| Höhenmeter | 2.424m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Jiehkkevárri (1.834m) | 22.05.2023 |
|---|---|---|
| Kveita (1.751m) | 22.05.2023 |
Flere venner hadde lyst til å gå Jiehkkevarri traverse, og Mauri og jeg bestemte oss for å bli med dem da vær tillater det. Mai har vært en forferdelig måned værmessig, og det tok ganske lang tid før værmeldinga var fin nok til å gjennomføre turen. Vi så at mandag var det meldt strålende vær. Mauri, Bjørn og meg bestemte å ta hele dagen fri for å nytte det best mulig og gikk en tur opp Fugldalsfjellet om morgenen. Vi ventet til at de andre var ferdig med jobb og gikk alle sammen en tur opp Jiehkkevarri. Vi startet turen kl 18, og gruppen var en av de største grupper jeg har vært på tur med, 10 stykker.
Vi måtte bære skia de første 300 høydemetrene. Det var shorts- og t-skjorte-vær, og det kommet til å føle enda varmere da vi nådd snøen. Denne gangen valgte vi å gå opp Blåisen for å være mest effektive. Jeg hadde aldri gått opp denne veien (kun via Holmbuktinden) men det var kjempefin og direkte. Erik gikk foran oss med to andre svensker og tråkket sporet hele veien. Snøen var vått og var det lett å utløse litt snø. Fra ca 1500moh var snøen isete og det var veldig lett å gli bakover med fellene. Terrenget her er umiddelbart mye slakere og det gikk fint. Vi var på toppen kl 10, Erik hadde lagt en liten snømur slik at vi kunne sitte lunt fra vinden.
Nedkjøringa til Salen (skaret mellom Jiehkkevarri og Kveita) var veldig isete, noen måtte ta av skian den siste brattere delen. Det er litt skummelt hvis man begynner å gli uten kontroll her mellom sprekkan. Etter at vi alle var ned tok vi en liten pause og begynte å gå opp Kveita. Snøen var forsatt isete her, men ikke nok for at man måtte ta av skian. Vi nådd toppen ca kl 00:30 med midnatt sol rett foran oss. Vi var alle litt slitne og trøtte men det var helt magisk.
Jeg var litt bekymret for at snøen skulle være isete hele nedkjøringa, men nøyaktig da de begynte å bli litt brattere mot Fulgdalen ble snøen endret til slush for et ganske greit nedkjøringskvalitet. Erik, Bjørn og Henri gikk foran oss for å kjøre bilen tilbake til parkeringa å være litt mer effektiv. Nedkjøringa på Fulgdalen er veldig imponerende, uansett forhold. Jiehkkevarri massiv ser enda større fra denne sida og man er omgitt av tusen meter høyt steinmur i alle retninger. Ved Fulgdalsvatnet måtte vi ta av og på skian flere ganger, og fra 200moh gikk vi med skiene på sekken. Siden dalen er ganske flat betyr dette nesten en time til bilen. Vi var trøtt men fornøyd med turen.
Benutzerkommentare