Bernia traverse (20.12.2021)

Etter mitt korte besøk i Barcelona reiste jeg tilbake til Valencia hvor jeg skulle være en dag før vi skulle kjøre til Valladolid for å hente søstra mi. Jeg planla å gå den Bernia Traverse som Mauri hadde anbefalt meg etter at jeg hadde vært på Puig Campana. Jeg leste et par rapporter og forstod at traversen fra Bernia toppen (1126 moh) til skaret “El Portitxol” burde være ganske enkelt men den andre delen av traversen kunne være litt mer utfordrende. Jeg hadde ingen tau og jeg skulle gjøre turen alene. Derfor var planen å bare gå dit og snu hvis det viste seg å være for teknisk. Rapporten sa at det var et parti som kreves klatring grad 5. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kan klyve grad 5 uten tau men vet også at folk kan være veldig sjenerøs med gradering i slike rapporter.

Jeg kjørte med mora mi som også skulle ta en tur rundt området. Vi parkerte ved restauranten “Sierra Bernia” og jeg begynte turen med å løpe vestover. Planen var å gjøre traversen fra vest til øst siden jeg av en eller annen grunn trodde dette var den vanlige retningen. Dette stemte selvfølgelig ikke og det skulle bety at jeg måtte klatre ned traverses cruxet istedenfor å klatre det opp. Men på dette tidspunktet visste jeg ikke det.

Det var varmt og sola skinte kraftig, men vinden bidro til å holde temperaturen nede på en rimelig nivå. Jeg fulgte stien til “Castell de Bernia” som er ruinene av et gammelt slott. Herfra forlot jeg stien og begynte å gå opp mot Bernia toppen som er det høyeste punktet i traversen. Turen hittil var enkel. Jeg fortsatte mot skaret “El Portitxol” som krevde lett klyving og noen partier i bratt og løst terreng. Den delen var også ganske enkelt teknisk. Imidlertid finnes flere bolter og rappel fester.

© Juan Losada

© Juan Losada

© Juan Losada

© Juan Losada

Fra “El Portitxol” må man klyve opp ca. 100 høydemeter som ser mye verre ut enn det egentlig er. Det etterfølges med litt opp og ned i ryggen til en bratt bakke mot “Panxa blanca”. Jeg var ikke sikker hvilken vei var den riktige veien opp, men jeg så en stor kamin som virket som en mulig vei opp. Jeg fulgte den mens jeg tenkte at jeg bare burde fortsette å klatre opp hvis jeg var sikker at jeg kunne klatre ned i tilfelle jeg måtte snu. Dette var ikke nødvendig og jeg nådde toppen noen minutter senere. Så fulgte det en bratt og eksponert nedoverbakke som endte med en klippe og en veldig spiss rygg. Hvis det ikke hadde vært for boltene i ryggen skulle jeg hadde trodd at det var feil vei. Jeg måtte følge ryggen for ca 5 m og etterpå måtte jeg klatre ned ca. 10 m vertikalt. Etterpå merket jeg at dette var traverses cruxet som man vanligvis klatrer opp istedenfor ned. Jeg fortsatte å følge ryggen som hadde flere lette klyving partier igjen. Jeg klyvet ned til venstresiden av ryggen (nordover) og fant en tunnel som man kunne følge for å krysse ryggen nord til sør. Det virket at jeg burde ha gått ned til høyresiden av ryggen (mot sør) istedenfor og at jeg burde ha brukt tunnelen til å gå nordover. Nok en gang burde jeg ha lest rapportene med litt mer fokus.

EDIT: Jeg gitt denne turen på nytt i slutten av 2023 Bernia traverse, da gikk vi normalretning altså vest til øst. Vi fant en curx rett ved starten der vi måtte rappellere. Det hadde jeg ikke gått på denne turen først gang, da jeg gikk ned fra ryggen rett før cruxet. Det er kun noen få meter til så jeg så ikke det på gpx. Dette cruxet krever tau.

Siden jeg hadde brukt ca. to timer og tenkte at mora mi skulle bruke litt mer tid, bestemte jeg å ta en topp til, “Penyes del Portixol” som er den siste toppen på ryggen. Det var en sti som jeg kunne følge hele veien opp. Etter det løp jeg ned til parkeringsplassen. Det var en veldig fint og gøy tur som jeg kan anbefale til de som liker klyving turer og har klatring utstyr.

© Juan Losada

© Juan Losada

© Juan Losada

© Juan Losada