Blåskredtinden (10.08.2014)  5

Written by hmsv1 (Hannah Vickers) GSM

Start point Løvdal
Characteristic Hike
Duration 9h 00min
Map
Ascents Blåskredtinden (785m) 10.08.2014

Jeg fikk være med på en fin søndagstur til Blåskredtinden etter å ha fått en hyggelig invitasjon fra Elise på sms mens jeg var allerede på E8-en ved Fagernes. Fant ut at hun og Petter ville gjøre et forsøk på denne turen, den eneste toppen på Kvaløya som krever ordentlig klatring for å komme seg helt til topps. Jeg hadde opprinnelig tenkt på en travers over flere topper rundt Lyngseidet, men siden jeg ikke fikk noen turkompiser med på denne planen, virket en tur til Blåskredtinden mye mer fristende. I det minste ville jeg få meg litt selskap :) Da ble det et ‘ja, jeg KOMMER’ svar med en gang og jeg snudde og kjørte tilbake til Tromsø. Rakk en tur hjem for å hente klatreutstyret mitt siden vi møttes rundt midt på dagen og da hoppet jeg inn i Elise sin bil på ICA Langnes.

Innmarsjen langs elva
Innmarsjen langs elva
Blåskredtinden
Blåskredtinden
Petter og Elise på veien inn til fjellet
Petter og Elise på veien inn til fjellet

Jeg var rimelig usikker på hvordan jeg ville klare klatringa på Blåskredtinden siden jeg fortsatt ikke hadde klatresko og jeg hadde lest noe om at klatringa er rundt 4/4+. Jeg skjønte at dette var noe vanskeligere enn klatringa på Piggtinden som jeg gjorde med fjellstøvler på meg, men håpet likevel at det ikke ville bli noe stor utfordring. Slik som de fleste sommerturer har vært så langt i år, begynte vi turen med varmt vær og en skyfri blå himmel. Petter hadde vært her for noen år siden så vi stolte på ham for å finne stien som skulle føre oss opp skogen langs elva.

Vi gikk opp på venstre siden av renna i begynnelsen..
Vi gikk opp på venstre siden av renna i begynnelsen..
Men havnet på høyre siden med litt klyving
Men havnet på høyre siden med litt klyving

Kanskje vi startet på feil stedet, elva var lenger vest enn vi hadde regnet med, så vi matte traske bortover gjennom mange busker og trær før vi endelig traff stien. Men det var verdt det, stien var bra og gjorde resten av turen opp til Hansisadalvatnet ganske lettgått. Vi fulgte østsiden av elva mesteparten av veien til et mryområde, her mistet vi stien midlertidig men den dukket opp igjen på en slags haug, på andre siden av myrområdet. Da vi kom frem til vannet under vestsiden av Blåskredtinden, tok vi en liten matpause. Utrolig mange fluer mens vi prøvde å sitte i ro her, jeg aner ikke hvor de kom fra. Irriterrende men likevel ikke så farlig siden jeg ikke fikk noen nye insektbitt.

Vi nærmer oss slutten av renna
Vi nærmer oss slutten av renna
Petter klyver opp
Petter klyver opp
Ved foten av 'feil' toppen
Ved foten av 'feil' toppen

Og så hadde vi Blåskredtinden i sikte nå. Det så umulig bratt ut i renna vi skulle gå opp. Dette måtte vi gå ned også? Hodet var fortsatt gira på å gå videre, knærne var ikke like entusiastiske etter å ha sett denne renna…… For å komme oss til foten av renna måtte vi gå et lite stykke ned og rundt østsiden av Hansisadalvatnet. Det er i utgangspunktet kun en betydelig renne som finnes på denne siden av fjellet innimellom Blåskredtinden og Nordfjordtinden, så vi var ganske sikre på at vi gikk opp den riktige. Petter husket noe om at de gikk opp på venstre siden av renna sist gang han hadde gått opp dit, så dette gjorde vi i begynnelsen.

Flinke Elise leder klatringa
Flinke Elise leder klatringa
Morsomt å skjønne at vi ikke er på toppen :)
Morsomt å skjønne at vi ikke er på toppen :)
Der er toppen. Der borte.
Der er toppen. Der borte.

Terrenget var noe ekkelt, veldig løst både på siden av renna og i selve renna. Jeg gruet meg til å gå ned samme veien. Tok litt tid før vi kom et godt stykke opp siden vi måtte være forsiktig med å gå opp, spesielt med så mye løse steiner. Det virket som om ryggen til høyre for renna ikke var like løs, så vi krysset renna etter hvert og fikk litt klyving for å komme oss ut av renna og opp på denne siden. Det var faktisk en feil å bruke denne siden, noe som vi skjønte senere! Vi endte opp i renna igjen etter en liten stund og fortsatte opp til skaret. Det føltes som en lettelse å endelig være ferdig med det. Herfra gikk vi opp til venstre og havnet ved foten av noe som så ut til å være et klatreparti og naturlig antok vi at vi stod like under toppen nå. Bare 30 høydemeter og vi ville være oppe tenkte jeg.

Litt gåing langs ryggen
Litt gåing langs ryggen
Klatring igjen. Nå på den riktige ruten.
Klatring igjen. Nå på den riktige ruten.

Og så tok vi en god pause her mens vi tok på klatresele og andre klatregreier. Hjelmer skulle vi hatt på oss tidligere….. Siden Elisen var den eneste ‘ordentlig’ klatrer av oss alle, ledet hun den eneste taulengden. De første par meterne virket helt OK med muligheter for sikring og håndtak, så jeg ble ikke så redd for å være den neste å klatre opp. Dessverre fant hun ut at vi hadde kommet oss opp på noe som så ut til å ikke være toppen, og toppen av Blåskredtinden var faktisk et godt stykke borte. Det var et latterlig øyeblikk. Sekkene og skoene var fortsatt ved starten av klatringa, så Elise tok ansvar for å rappellere ned og hente tingene våre mens jeg sikret henne da hun måtte klatre opp igjen. Nå var det tidlig på kvelden, men vi ville ikke gi opp etter å ha kommet så nært! Heldigvis var det ikke noe problem å gå videre langs ryggen og ned i den neste renna.

Elise sikrer Petter fra toppplatået
Elise sikrer Petter fra toppplatået
Petter kommer opp
Petter kommer opp

Kanskje vi skulle hold toss på venstre siden av renna tidligere? Denne renna hadde tydeligvis delt seg i to uten at vi skjønte det. Uansett, vi var rimelig sikre på at vi var rett under toppen nå, og hadde funnet den riktige standplass for å begynne klatringa. Det ble litt klyving av god kvalitet for å nå standplassen og slik som tidligere ledet Elise den eneste taulengden til toppen. Både amatørene (dvs jeg og Petter), var ganske spent på klatringa, og jeg var spesielt opptatt av av den håndtraversen som ilfølge mange turbeskrivelser, hadde få fottak. Jeg gledet meg til å gjøre et forsøk likevel! Selv om Elise hadde vært veldig effektiv med å klatre opp, var det noe kjølig å stå i ro etter en liten stund og jeg var glad for å komme i gang med klatringa.

På toppen
På toppen
Nyter utsikten mot Skamtinden
Nyter utsikten mot Skamtinden
Fine turkompiser
Fine turkompiser

Mesteparten av taulengden var faktisk helt OK, men jeg slet med å finne en måte å klatre opp et bredt riss på. Begge sider av risset manglet håndtak selvfølgelig og det var for bredt for å jamme føttene eller fingrene. Til slutt måtte jeg bare stole på føttene og bruke begge sider av risset som et håndtak, men det føltes ikke veldig bra. Derimot ble håndtraversen en bra opplevelse som jeg koste meg veldig med, og dette var like før klatringa ble ferdig. Syntes det var en kul mate å slutte taulengden på. Og så traff jeg Elise og gikk ut til platået for å nyte utsikten utover Ersfjorden. Petter var ikke så langt bak og så ut til å ha det like artig med håndtraversen. Endelig var vi oppe! Tida hadde blitt mye, men det var flott i kveldslyset. Nå var det bare å gå ned, muligens det verste var fortsatt ikke unnagjort.

Herlig lys og havutsikt
Herlig lys og havutsikt

Vi fulgte den bratte renna ned, den som vi skulle kommet opp tidligere – den var ikke like løs i begynnelsen, men det kom flere løse steiner etter hvert. Og altfor mye vegetasjonsklyving før vi kom helt ned til vannet. Dette er ikke min favorittgreie nei. Jeg kan godt legge nedturen fra toppen av renna i glemmeboka. Det beste var å være nede på lunsjpauseplassen igjen, her var det bare en enkel gåtur tilbake til bilen. Så for å oppsummere turen: innmarsj til vannet - lett og behagelig, alt innimellom vannet og toppen av renna kan glemmes, det var ikke deilig terreng og alt av klatringa var kjempefin. Flott og fast stein fra ryggen til toppen. Jeg er skikkelig glad for å ha gått turen men jeg tviler om jeg kommer til å gå opp Blåskredtinden mange ganger!

Snart klar for å rappellere ned
Snart klar for å rappellere ned
Elise rappellerer
Elise rappellerer
Vegetasjonsklyving!!
Vegetasjonsklyving!!

Takk for turinvitasjonen og flott selskap Elise og Petter :)

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.