Skaihøe

Skitur til Skaihøe en lørdag tidlig på våren (antakelig februar eller mars). Det var bart på veien, så jeg syklet fra Vågåmo med ski og støvler i sekken opp til Valbjør (nærmere bestemt grinda/traktorvegen til høyre rett før Valbjør i Nordherad. Parkerte sykkelen bak en kondemnert mjølketank og la i vei. Jeg fulgte traktorvegen vestover til jeg kom til der veien deler seg og det er skilta til utkikkspunktet. Der var det nok snø til å ta på skiutstyr og feller.

Dette var så vidt jeg husker min første topptur på ski, så jeg brukte ganske lang tid opp til toppen. Turen var mye lenger enn jeg hadde venta, men det var ganske bra føre så det var bare gøy å labbe innover og oppover. Nærmere toppen var det hardt skareføre. Ok å gå oppover, men utfordrende nedover for en uerfaren skikjører.

På toppen spiste jeg, tok noen fotos og drakk te (jeg har aldri med kaffi på termos). Deretter var det av med fellene og krysse fingra for at nedkjøringa skulle gå fint. Skare, oppstikkende stein og brattere enn jeg strengt tatt var komfortabel med, gjorde sitt til å øke spenningsnivået. Men det gikk fint. Ingen tryn i første bakke. På med feller for å komme opp til neste høydedrag og derfra var det bare utforbakke. Fikk kjenne på syra der jeg suste nedover i slake svinger.

Jeg valgte å kjøre ned mot veien et godt stykke nord for der jeg hadde gått opp. Jeg ville prøve litt lett skogskjøring bare for å teste formen. Jeg visste at telemarksvingene ikke satt helt som de skulle, men øvelse gjør mester. Riktignok ikke helt ennå..
Så fort jeg kom ned und skoggrensa ble snøen vesentlig dypere og lettere. Gøy, men utfordrende på en annen måte. Jeg måtte bruke stavene mer aktivt for ikke å tryne. Det skulle vise seg å være en dårlig taktikk. Mine nyinnkjøpte teleskopstaver (dvs. den høyre) bøyde seg under meg og jeg tok overvekt og stupte rett ned i løssnøen.

Etter mye kaving og banning (jeg blir vel snart godkjent av vagværene, tror jeg) over dårlig nymotens møkkautstyr, kom jeg meg opp og kunne børste snø ut av jakka, nakken og buksa. Roet ned kjøringa herfra og kom snart ned på en traktorvei. Her sklei jeg et stykke nedover før snøen tok slutt og jeg måtte bære skia. For å herde føttene valgte jeg å gå i skistøvlene tilbake til sykkelen. Det var tross alt gåfunksjon på de.
Etter et par kilometer på skogsvei og asfalt fant jeg sykkelen bak mjølketanken, bytta til fjellstøvler igjen og tråkka nedover svingene tilbake til Vågåmo.