Siste toppene på Vega (09.07.2014)

Etter å ha vært på loffen langs Helgelandskysten var vi tilbake i Brønnøysund og base-camp hos mor. Men allerede etter et døgn ble utferdstrangen for stor og vi hoppet på morgenferga til Vega. Dagens turmål var de to toppene jeg ikke hadde vært på - høyeste punkt på Igerøy og Kjulsveten - en dært ved foten av de høyere Vegafjellene.

Og spesielt gøy var det å returnere til Vega fordi:

© Arnt Flatmo

http://www.abcnyheter.no/reise/2014/07/19/opplev-herlige-bronnoysund

...bildet jeg tok av Anne på Vega for et par år siden har tatt helt av og dukker stadig opp på reklamebrosjyrer, kart, mm..

Det var atter en aldeles nydelig dag og det var nesten idyll. Et skjær i sjøen (muligens uheldig valg av ord..) var at en ferge hadde dundret inn i kaia på Forvik og bidro til allerede økt trafikalt kaos på Helgelandskysten. Fra tidligere besøk har jeg erfart at å komme seg BORT fra Vega kan være litt stress. Og det under normale forhold...

IGERØY

Vel på land gikk turen rett mot Igerøy og Ørntuva (102m). Det var greit å få en topp innabords så jeg fikk roet nervene etter de dårlige fergenyhetene. Vi kjørte inn Igerøydalen inntil veien sluttet. Vi plaget en eldre dame som satt og malte og hun viftet med penselen i retning en rygg som innlysende nok ville ta oss til toppen. Og noen minutter senere stod vi der oppe. Det var forsåvidt et utmerket utsiktspunkt...

© Arnt Flatmo

Vi gikk ned samme vei og nå ville Anne ha et kulturelt innslag på vektskålen. Vi kjørte derfor opp til Nes og til Verdensarvsenteret. Jeg klarte å motstå fristelsen til å kjøpe dunvotter av edderdun til 1400.

KJULSVETEN

Etter en hel time med ting som ikke hadde noe med fjell å gjøre var det atter på tide å røre på seg. Vi kjørte ned til Åkvika og der slapp Anne meg av før hun dro ned på stranden. Jeg fulgte den merkede ruten opp til Kjulsveten (272m). Så returnerte jeg via Tårnet og kronglete ned til Åkvika hvor jeg fant Anne. Det var aldeles nydelig å kaste seg uti vannet. Synd at Karma ikke klarer å kose seg ute i vannet. Som vannapporterende hund hun er, løper hun bare uti når noe skal hentes og kommer sporenstreks opp når det er hentet, eller hun ikke finner det. Bading for kosens skyld virker fjernt for henne...

Jeg hadde klart å fortrenge fergestresset i noen timer men nå kom det krypende. Anne kjenner meg ganske godt på enkelte fronter og sa at det var greit at vi stod flere timer i fergekø. Av to onder syntes nok hun at det var det minste...

De hadde droppet 17-ferga pga. smellen på land, men det kom en ferge litt etter skjema rundt kl. 19. Det var godt å komme ombord på den...