Pinsefeiring med klatreturer i øst og vest (07.06.2014)
Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Characteristic | Alpine climbing |
|---|---|
| Map |
|
| Ascents | Gygrestolfjellet (490m) | 10.06.2014 |
|---|---|---|
| Hægefjell (1,021m) |
11.06.2014  |
|
| Visits of other PBEs | Galgeberget (50m) | 07.06.2014 |
| Klubbstugan (50m) | 07.06.2014 | |
| Välseröd (100m) | 07.06.2014 | |
| Hallinden (50m) | 08.06.2014 | |
| Häller (50m) | 08.06.2014 | |
| Brappersberget (30m) | 09.06.2014 |
Fant det like greit å mekke en samlet rapport for turene som ble gjort denne pinsen...
Bohuslän
Endelig ferdig med de siste eksamene for dette semesteret og sommerferien er et faktum. Reiste sørover fra Sogndal på fredagen og tok en natt i Asker før jeg, Kristoffer, Johan, Espen og Emmi kjørte nedover til Bohuslän på lørdags formiddag for å klatre. Hyggelig å treffe igjen kjente ansikter, lenge siden sist! Bilen ble ganske så full da alle skulle ha med godt med bagasje... Etter en liten harryhandel på Nordby fortsatte vi til avkjørselen mot Dingle og videre til «Klubbstugan» der vi hadde teltbase.
Første klatreøkt ble på feltet «Välserød». Her møtte vi Daniel og Øyvind. Sistnevnte var i området av andre grunner enn å klatre, nemlig bryllupsfesten til en kollega, så han ble ikke her så lenge. Jeg og Kristoffer begynte på «Lätta leden» (5+), som bød på to taulengder med fin klatring. Første taulengde var litt kjip da man måtte lure seg rundt et hjørne, noe som medførte enormt taudrag og en ufrivillig hengende standplass. Andre taulengde var veldig fin med Via lara-lignende rissformasjoner. Etterpå klatret vi en kort 6- rute mens vi ventet på at klassikeren «Villskudd (6-) skulle bli ledig, noe den aldri ble. Derfor insjet Daniel på at vi reiste til Galgeberget. Med en overfylt stasjonsvogn duret vi videre til Galgeberget. Her utfordret Daniel meg til å forsøke på «Masken» (7), manndomsprøven for fingerjamming i riss. Utrolig estetisk linje, men hard som f... Psyket ut etter å ha satt noen kiler oppover, og ville heller prøve på topptau. Etter en del kaving fikk jeg gått så og si alle flyttene i noenlunde god stil. Jamming er nesten en egen sport... Myggen ble hissig utover kvelden, så etter hvert kapitulerte vi og reiste tilbake til stugan der vi disket opp med saftige svenske biffer med tilbehør.
Søndag opprant med like bra vær som dagen før. Bare å nyte! Første økta ble på Hallinden som har skygge fram til rundt kl. 13. Høy vegg! Gikk klassikeren «Prismaster» (6-, 2 taul) som jeg ikke ble så veldig god venn med i tillegg til «Rapé» høyre variant (6+, 2 taul) som jeg likte mye bedre. Dog litt knoting i cruxet, men løste det etter hvert. Deretter gikk turen Häller der jeg og Kristoffer gikk «Chapman» (6) og Daniel og Johan gikk «Mallerol» (6-). Gikk begge disse rutene i fjor, og artig å kunne kruse på topptau i dag. Häller er jammen fint! Ble en del turning i treet for å måle muskler innad i laget før grillmaten på stugan ventet nok en gang.
Mandag ble vi etter litt diskusjon enige om å reise til Brappersberget da vi måtte helt til Lysekil for å ta ut penger til betalinga for overnattingen ved stugan. Fikk gått noen fine ruter rundt 5+. Fjellet var nesten altfor varmt. Avrundet helga med en deilig bad sjøen med påfølgende iskremspising! Daniel fikk haik med noen norske folk som skulle til Tønsberg mens vi andre kjørte til Moss der Johan, Espen og Emmi tok toget til Oslo. Jeg og Kristoffer tok ferga over til Horten og kjørte til Bø der vi etter litt leting fant oss til rette på en lekeplass hvor vi bivuakerte for natten.
Gygrestolen
Da det ifølge yr.no skulle begynne å regne fra og med ettermiddagen slo vi fra oss tanken om å dra til Nissedal i dag. I stedet valgte vi en mellomting mellom fjellklatring og cragging, nemlig Gygrestolen. Kjørte til p-plassen innafor Uvdalstjønna og fulgte sti til venstre fra den store svingen. Vi presterte å gå altfor langt før vi trakk ut til venstre fra stien, dermed endte vi til slutt på toppen av Gygrestolfjellet. Jeg husket fra 2010 at jeg og Øyvind fant en måte å komme oss opp på Gygrestolfjellet fra kløfta mellom toppene Gubben og Gamla, men var usikker på veien. Mulig ting har rast og endret seg siden den gang... I alle fall tok vi nå en rappell fra Gygrestolfjellet og ned på platået mot toppene. Herfra tullet vi veldig med å finne riktig vei. Kom etter hvert til innsteget på ruta «Overraskelsen» på Gamla, men denne fristet lite med mindre man hadde med en drøss med 4-er kammer. Rota masse med å finne riktig vei og til slutt fant vi ut at det mest forsvarlige var å snu og heller rappellere ned til ura fra fjellryggen i nordøst.
Klyvde oss opp det bratte partiet fra ura og opp til kløfta mellom toppene. Omsider var vi ved innsteget til klassikeren «Babyface (5+). Jeg fikk æren av å ta onsighten, og dette var jammen en utrolig fin rute! Så fin at vi etterpå rappellerte ned igjen slik at Kristoffer også fikk gått denne på led. Videre topptauet vi opp ruta «Delikatessen» (6+) som bød på morsomme og pumpende flytt. Gøy!
Rappellerte ned den urepeterte ruta Mosseekspressen (8+). Presterte å havne altfor langt ned i ura før vi forlot denne. Dermed måtte vi bushe oss gjennom masse skog før vi kom innpå stien like før vi var nede ved veien. Tre navigeringstabber på én dag! Skjerpings...! Avsluttet dagen med et bad i Uvdalstjønna før vi kjørte til Fjonesundet i Nissedal hvor vi campet for natten. Helsikkes mye knott!
Hægar på Hægefjell
Så kom vi til langhelgas høydepunkt. Å få gått klassikeren «Hægar» (6+, 7 taulengder) på Hægefjell. Tok «båten» over Fjonesundet rundt kl. 07.30 (obs, still bilen synlig ved bommen!) og kjørte inn til parkeringa ved Landtakdammen. Godt å se igjen den deilige digre granittklumpen i dalen Gud skurte.
Trasket rolig ivei langs veien til vi så en vardet sti mot høyre rett under selve ruta. Scramblinga (grad 2-4, 150 meter) i starten er kanskje det mest risikofylte vi gjorde denne dagen. Vær forsiktig her, og ta eventuelt fram tauet ved behov. Satte første stanplass på en stor bananformet hylle. Kristoffer ledet an første taulengde (6-). Noen sketsjy plasser over sva, kanskje spesielt et markant crux. Ikke flust av sikringsplasser, men greit nok. Standplass på fin hylle like før markant dieder. Jeg prøvde å forte meg etter for å være effektiv. Vi var usikre på om det ville komme regn i ettermiddag, i tillegg var det jo greit å komme hjem i rimelig tid.
Kristoffer tok også neste taulengde (5) slik at også jeg fikk gått en av de vanskelige taulengdene, nemlig den velomtalte cruxtaulengden i tredje taulengde. Kristoffer prøvde å gå rett opp der det i føreren står «kort travers», men dette ble ganske vanskelig, så vi holdt oss i stedet til den rette ruta. Fikk en standplass på en fin gresshylle med et tre.
Så var det min tur. Psyket meg godt opp til cruxtaulengden. Så var det bare å peise på. Hvile godt og sikre på hvilepunktene og frese på der det var hardt. Det hardeste var faktisk i nedre del av diederet og ikke rundt «leppa» i toppen før man runder rundt. Nydelig laybacking og bombesikringer for kamkiler. Adrenalinet ga meg vinger og jeg slapp pump. Av og til hendte det at jeg satt en av de bitte små alien-kammene til Kristoffer, og da ler han alltid høyt fordi jeg tidligere ofte har måtte gå runout i mangel av små kammer... Etter å ha rundet leppa ble det raskt mye lettere og jeg fikk satt en standplass ved en hylle lenger oppe. Kunne med fordel ha beholdt noen store kammer her, men fikk lage standplass av det jeg hadde.
Da Kristoffer kom opp merket vi de første dråpene fra himmelen. Shit! Jeg fortsatte i fjerde taulengde (5) og peiset på så langt tauet rakk før jeg satte standplass. Med dette klarte vi å unngå den ekstra taulengden med grad 1-2. Kristoffer ledet den sjette taulengden (5) som så veldig fin ut på avstand (var også fin), men jeg måtte traske litt etter for å få nok tau til å komme opp. Ble litt straffet for opplegget vi kjørte i stad... Gikk uansett greit å gjøre det slik, og vi sparte nok en del tid. Regnet roet seg heldigvis ned og var helt borte idet jeg spratt opp den siste lengden til topps (4). Snaut fem minutter etter at begge toppet ut og ga hverandre en high five begynte det for alvor å bøtte ned, pøsregn! Snakk om flaks!
Hadde ikke med noe regntette klær, så det var bare å få opp tempoet for å unngå å bli kald. Droppet å stikke oppom høyeste punkt og fulgte «klatrestien» ned igjen. Sist gang gikk jeg turiststien, og jeg merket at klatrestien var en mye kjappere variant. Var tilbake ved bilen rundt 6 timer etter start.
Takk for en flott pinsefeiring!:)
User comments
Så fint
Written by Olepetter 18.06.2014 09:02at du skriver om disse klatrestedene. Jeg har jo selv vært i Sverige tidligere, i de områdene du skriver fra der, men ANTE ikke at det var så mange fine klipper der!