Caddyloffing 2/3. Volda, Eid og Bremanger (14.06.2014)

Fortsettelse fra Caddyloffing 1/3. Vanylven pf100 done...

Jeg våknet til en nydelig dag ved Storlidvatnet. Natten i Caddyens bagasjerom hadde vært av første klasse. Myggnettingen kom godt med! Den pilsen som jeg koste meg med på kvelden ville ut igjen før morgengry og da fikk jeg sett månen - for første gang på lenge...

© Arnt Flatmo

Trongedalsnipa og Snøgjøltinden

Dagens turmål var Trongedalsnipa og Snøgjøltinden. Jeg startet på Nibbekloven (632m), gikk ned til Tryftavatnet og holdt stødig kurs mot Trongedalsnipa. Ryggen så bratt ut på avstand men det løste seg greit da jeg kom nærmere. Klokken var 10 da Karma og meg ankom Trongedalsnipa. Herfra så vi over til neste topp - Snøgjøltinden - OG Lundavarden og Blåfjellet som jeg hadde tenkt å gå senere på dagen - fra Nordfjordsiden.

Ruten videre mot Snøgjøltinden var grei nok og denne toppen ble besteget 10:49. Jeg bommet litt på veivalget ned (tok feil rygg) men det spilte ikke så stor rolle. Vel tilbake ved bilen gikk vi oppom den knausen som Peakbook kaller Høgegga 682m men som jeg kaller Tverliegga.

Hele turen var 10,7km, 760 høydemeter og tok nøyaktig 3 timer.

Lundavarden og Blåfjellet

Så satte jeg kursen mot Folkestad, Nordfjordeid og Stårheim. Lundavarden og Blåfjellet skulle til pers, men først ville jeg se om jeg klarte å finne gården til de legendariske brødrene Orheim - Torleiv og Gustav. Nede på bensinstasjonen fikk jeg vite det jeg trengte, og fem minutter senere forstyrret jeg begge mitt i slåttonna. Det ble en hyggelig prat og da jeg dro tenkte jeg at det er bra ordentlige folk holder Norge i gang så fjols som meg kan få løpe rundt i fjellet...

Jeg kjørte opp dalen - på vestsida av elva - til veien tok slutt. Derfra fulgte jeg en vei som ble en sti og tok meg inn i Orheimsbotnen. Der traff jeg en familie på vei ned fra Lundavarden og vi slo av en prat. Klokken 15:38 hadde jeg dagens 3dje PF100 topp og kunne kost meg med synet av vakre Nordfjord hadde det ikke vært for de HERSENS fluene...

Det var bare å gå videre mot Blåfjellet og få det overstått. Jeg prøvde alle mulige tenkelige teknikker for å holde fluene på avstand (bortsett fra å smøre syltetøy på bikkja - det gjør man jo ikke...) og ingenting fungerte. Jeg ankom Blåfjellet 16:25 og ikke engang en skillingsbolle plassert på varden kunne gi meg minutts fred fra den sorte horden. Gustav sendte meg en SMS og inviterte på forfriskninger etterpå. Det kunne jeg saktens trenge!

Vel tilbake på gården vanket det både iskrem, kaffe og godt selskap. På vei ned hadde jeg hatt tid til å tenke på hva jeg ville gjøre dagen etterpå og jeg bestemte meg for å ta ferga over fjorden og se hva skjebnen ville bringe. Så etter en liten stund takket jeg for meg og kjørte ned til fergeleiet og ventet.

Turen over Lundavarden og Blåfjellet var 9,1km, 730 høydemeter og tok 2,5 timer.

Sigdestadnakken

Vel over på andre siden av fjorden tenkte jeg først at jeg skulle bare kjøre opp i Myklebustdalen og legge meg til for kvelden. En tanke om å gjøre Kårnyken og Kvasshornet neste dag begynte å ta form. Men da jeg passerte Ålfoten og først så den vakre Sigdestadnakken og dernest på klokken, så tenkte jeg at "her er del vel rom for en kveldstur"

Så jeg kjørte inn i til Sigdestad og spurte meg litt for. Joda - det gikk en merket skogssti til toppen og den fant jeg ved å ta skarpt til høyre 500m etter å ha krysset elva, og så kjøre 400 meter til jeg fant en låve. Derfra fulgte jeg en traktorvei oppover, som etterhvert gikk over i en merket skogssti.

Det gikk radig opp skogen og Karma var i kjempeform fremdeles. Jeg kom halvveis i et YEAH!! da jeg ankom trig. punktet, men så oppdaget jeg at toppen var fremdeles en kilometer unna. Og det var ingen sti. Kun fluer...

Jeg tenkte meg godt om og fant ut at livet er for kort til å la seg irritere over fluer, og fant turgleden tilbake. Jeg skuet utover vakre Bremangerfjell og lovte å komme tilbake!
Og om det hadde gått radig oppover, så gikk det også radig nedover. Jeg så frem til å campe, spise kveldsmat og ta en øl. Tross alt hadde jeg jo gått over 2100 høydemeter og 27km. Jeg tenkte at den ølen må jo være fortjent!

Turen opp og ned Sigdestadnakken var på 6,9km, 655 høydemeter og tok 1,5 time.

Fortsettelse: Caddyloffing 3/3. Bremanger