Det råeste 1. maitoget (01.05.2014)

Written by heidim (Heidi M. Pedersen)

Map

Ascents	Bitihorn (1,607m)	01.05.2014
Visits of other PBEs	Bitihorn - parkering (1,070m)	01.05.2014

Det råeste 1. maitoget - på alle måter

Overskriften og teksten under er henta fra BHSS' nettsider og gjengir turen med større ord enn jeg selv klarer å fortelle om den. En stor og rørende opplevelse:

"Hun ser landemerket Bitihorn (1607 m.o.h.) som rager over hjem- og arbeidsstedet Beitostølen hver dag. -Det er lov å drømme, tenkte hun, og begynte forberedelsene - fra rullestolen og piggekjelken.

Hilde Ingvaldsen (45) er ergoterapeut og koordinator for familietilbudet og har vært bosatt på Beitostølen siden 2001. Hilde fikk ryggmargsskade etter en tur i alpinbakken i 1996. En skjebnessvanger heistur med en t-krok der alt gikk galt gjorde at orienteringsløperen fra Bergen brakk ryggen. Siden har hun måtte stole på den brede ryggen og de sterke armene for å bevege seg. Hilde beveger seg mye.

-På Beitostølen Helsesportsenter i 1999 opplevde jeg en stor seier mot slutten av mitt første 4-ukers rehabiliteringsopphold. Jeg klarte å pigge på for første gang uten ledsager 4-kilometersrunden. Jeg glemmer aldri når jeg kom ut på siste flata og så Bitihorn midt imot. Det var en stor og sterk opplevelse, minnes Hilde.

Kanskje ble det sådd en fandenivoldsk og gal drøm akkurat der. Bitihorn. Fjellet som er fritt fall på framsida, og litt mindre bratt på baksida. Men ikke mye.

Målet ble mer konkret i 2006 da Hilde var aktiv skiløper.

-Jeg har jo forberedt meg i årevis på strabasene, sier hun.

Hilde konkurrerte aktivt i langrennspigging i norgescup og NM. Bare denne vinteren har Hilde mer enn 1000km i piggekjelken. Fram til 20.februar var føret svært krevende og med mye løssnø og lite feste for stavene.

–Men det gir jo god trening, smiler hun.

-Nå trener jeg fordi det er gøy. Intervaller og skirenn er jeg ferdig med, men jeg går selvsagt Ridderrennet her på hjemmebane.

Oppvokst med familiens hytte på Hardangervidden (Bergensdialekt red.anm) var savnet etter frihetsfølelsen, med å springe lange og raske turer i terrenget og på topper, stort etter ulykken.

-Den friheten fikk jeg tilbake takket være langrennspigging på vinteren. Utrolig men sant, det er om vinteren jeg virkelig lever, sier Hilde.

Hilde bruker sjelden store ord. Dem sparer hun til hun skal snakke om sine venner og kolleger som tok det endelige initiativet og begynte å snakke om konkret gjennomføring etter hennes små kommentarer om å bestige Bitihorn gjennom vinteren. 1.mai ble satt som dato. Vante fjellfolk ble utfordret på både trekk- sikrings- og skiutstyr, arbeidsfordeling og riktig bekledning.

Ikke hvilket som helst team bisto. Hele 7 fysioterapeuter/idrettspedagoger (Berit, HeidiP, Hilde, MetteM, Henrik og Ragnvald) samt Mari lege, Jenny ergoterapeut og May Britt bibliotekar.

Forholdene kunne knapt vært bedre. Helgen før var det lite nattefrost og våt snø. Optimismen sank. Men når så mange skulle på tur kunne ikke høytrykket holde seg unna. Det la seg pent ned over Beitostølen, og ga -10grader om natta og lite motstand i snøen. Motstand i form av 600 høydemeter fikk de nok av.

Starten gikk greit. Hilde pigget seg lett av gårde i sin vante langrennspiggekjelke. Og framfor henne lå en vegg. I det bratteste terrenget byttet hun til pulk og både farkost og terreng gjorde piggingen enda tyngre

-Men det var mye brattere enn jeg hadde forestilt meg. De hadde aldri klart å draBratt1 meg uten truger, sier Hilde bestemt.

-Det sterkeste øyeblikket er akkurat når jeg kommer over det bratteste og forstår at selv om det er 40-minutters hard jobbing igjen, så kommer det til å GÅ!

Champagnen fikk stå ganske i fred på toppen. Alle viste at nedoverturen var strabasiøs og kom til å kreve alle typer styrke. Stemningen var stor, men ganske dempet.

-Jeg tror vi var ganske overveldet alle sammen. Og JEG var ikke den eneste som grein, ler Hilde.

Litt betuttet ble nok turfølget med ”gutta-på-30-kjekk&grei” som kom klatrende opp på framsida av Bitihorn og ventet applaus fra andre skiløpere på toppen, men la seg pannekakeflate da de møtte Hilde og pulken.

Turen tok 10 timer. Til nedfarten hadde superlaget dratt med seg opp en 50kg tung sit-ski for alpinbakken. De aller fleste (inkludert dansken på turen) er erfarne skiløpere og gode i klatring og sikring.

Det er hverdagskost for både ansatte og brukere på Beitostølen Helsesportsenter å svette og forsiktig trå over grenser. Å ha profesjonelle hjelpere som bistår i å realisere et potensial, å gjøre det mulige mulig er en stor del av virksomheten her.

Tusenvis med kilometere i piggekjelken er en viktig del å realisere drømmen. En annen forberedelse er å være en god kollega og venn. Ekteparet de møtte da de nesten var nede ved parkeringsplassen oppsummerte:

-Du verden så snille venner du har.

Så tenkte de seg litt om og sa:

-Men det sier kanskje mest om deg!"

‹

›