Knall og fall på Storrinden (18.10.2013)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Pittedalen |
|---|---|
| Characteristic | Walk |
| Map |
|
| Ascents | Storrinden (153m) | 18.10.2013 |
|---|
Jeg kjørte opp til Pittedalen etter jobb på Sandsli. Anleggsveien går helt opp til toppen, men det er en bom like nedenfor hvor man må parkere. Var litt flaut å kjøre inn til denne bommen når det krydde av folk som kom joggende oppover på siden av bilen og imot meg. Jeg låste døren og satt i marsj oppover den behagelige anleggsveien iført dongribukse og flisgenser til dagligbruk. Litt morsomt egentlig. Når folk så meg tenkte de nok en av to ting, Enten visste jeg ikke bedre eller så var jeg desperat. Jeg stemmer for sistnevnte. Det var uansett behagelig og gå rolig oppover for en gang skyld. Var vel en 7 min gange oppover til jeg stod på toppen. Toppen er lik Festeråsen i Olsvik. Mange bunkere spredd utover et stort område. De høye trærne hindret meg i å nyte den flotte utsikten herfra på denne flotte høstdagen, men fant et punkt hvor jeg kunne se Løvstakken, Gullsteinen og Ulriken fra en flott vinkel.
Jeg merket at jeg snublet en del når jeg gikk rundt der oppe. Var sykt irriterende. Skulle hoppe fra en liten stein da jeg tråkket skeivt og ramlet over ende som en full mann forran en småbarnsfamilie. Var sykt flaut. Da jeg skulle gå ned fra den siste bunkeren, smalt jeg høyre kne hardt inn i en skarp stein og ble nesten liggende i fosterstilling og ynke meg av smerte. Heldigvis var det ingen der oppe i det øyeblikket. Jeg begynte å bli kvalm og øynene svartnet av smerten. Hva faen skjer? På de lengste løpeturene mine i fjellet i bratt steinur har det aldri hendt meg noe, men i gangfart på en anleggsvei skal jeg ligge her og nesten svime av. Jeg kom meg ned igjen til bilen. Senere på dagen ble smertene så ille at jeg ikke kunne bøye kneet. Går rundt og halter nå. Nei. Holder meg til løping på stiene på litt lengre turer i fjellet.
User comments