Dette var en tur jeg hadde grudd meg litt til. Kronglete, lang ankomst, sykkel måtte med, bushing i gjengrodd skogsterreng med småstup og døde trær. Denne turene hadde ikke pene anmeldelser� Hadde således lave forventninger og ble POSITIVT overrasket.
Var på hytta og hvilte ut etter to lange dager i nydelig Nissedal/Kviteseid området. Dagen etter meldte YR plutselig sol fra blå himmel og jeg hadde sykkel i bilen (..) Kunne jo ikke la en slik mulighet går fra meg. To Kommunetopper på en tur er jo også et pluss da��
Kjørte via Kongsberg og Skollenborg så langt jeg kunne inn i Rajeveien til stor parkeringsplass.
Syklet videre ca 7 km på god vei. Siste bakken gikk rett til himmels på nygruset grov stein.
Fant stien og labbet i vei. Trodde først at tidligere turgåere hadde overdrevet våt myr aspektet, men det skal jeg love deg at de ikke hadde� våt er bare fornavnet. Ga fort opp å engang prøve å holde meg tørr� Bratt opp til en lang kløft mellom mindre topper, deriblant mine Kommunetopper. Hadde tenkt litt frem og tilbake på hvordan jeg skulle angripe toppene. Stien til Skåråfjell befant seg på sørsiden. Og flere hadde advart mot å prøve seg på nordøstryggen hvor jeg kom. Jeg bestemte meg for å prøve. Og ja, de hadde ikke overdrevet her heller. Stup i alle retninger. Veltede trær og ufremkommelige passasjer. Umulig å få oversikt i det tette, mørke og bratte terrenget. Fulgte ryggen, og prøvde å følge hjortetråkk. Hjorten vet hvor det er passasjer og ikke dead ends. Kom etter hvert opp på topp-platået Rimelig svett, oppskrapet og gjørmete, og det første jeg ser er en mann som sitter på en hylle og soler seg (..). Følte meg som en vandrer som kommer ut fra utskogen og ser andre mennesker for første gang på lenge��
Lang pause på toppen, deilig i sola. Fikk på tørre sokker, himmelsk� så lenge det varte�Bestemte meg for at jeg ikke ville ned via det mørke ‘hullet’ og valgte stien ned med flott utsikt, skulle det vise seg!
Veldig fornøyd med det valget. Stien var våt, men lettgått. Nydelig etter baksingen opp.
Vel nede fra Skårafjell (Skien) den sørvendte solfylte veien.
MEN jeg hadde jo en stiløs topp (til). Inn i den trange mørke dalen mellom de to fjelltoppene. Hadde merket meg turbeskrivelser hvor andre hadde begynt å bushe og fulgte ca samme spor. Det var en god løsning, for det var ikke mange passasjer opp de kanskje fire 'veggene' med stup oppover i fjellet. Men terrenget var lysere her, mer åpent og jeg koste meg opp. Igjen gjorde hjortetråkk det lettere å finne veien.
Fin varde på toppen, men nå hadde jeg vel egentlig sett denne utsikten. Ikke stor forskjell over kløften tilbake Skårafjell.
Returnerte med en gang med samme rute ned. Var klar for å legge bak meg det litt mer kjedelige mørke partiet med til sykkelen. Jeg hadde for lengst gitt opp å holde noe som helst tørt.
Kjenner jeg er rimelig lei av å gå i timesvis med søkk våte sko og sokker. Vært mye av det i sommer� Og sååååå kald man blir på føttene av sykkelettappen���
Godt fornøyd da, summa summarum. Koste meg på tur, alt gikk etter plan og storfornøyd med rurevalget. Anbefales��
User comments