Austanbotntinden (15.07.2026)

For meg er det ofte vanskelig å skrive turrapport rett i etterkant av turen, og vanskeligere blir det om jeg utsetter skrivingen, fordi jeg rekker det rett og slett ikke. De to mest brukte ordene i mine turrapporter opp gjennom årene er; Turrapport kommer (og så går det i glemmeboka!)
Men denne gangen er det vanskelig fordi jeg finner ikke helt dekkende ord og beskrivelser, men jeg skal gi det et forsøk i alle fall.

Du skjønner det at noen få turer er bare så helt utrolige at det blir vanskelig for å meg å finne de riktige formuleringene på tastaturet. Men her kommer en turrapport som er ment å beskrive en av de aller fineste turene jeg har hatt.

Samlingen startet med gjensyn med tidligere turkamerater i form av den som alltid usedvanlige hyggelige jentetrioen GreteR (Grete Røen), mbjosten og Marita. Det er alltid supert med gjensyn med disse damene! Til min store overraskelse ble det også familieforøkelse, da jeg og Gaute fant ut at vi faktisk er tremeninger - verden er liten, og familien min ble større med Gaute sin inntreden. Gaute hadde brakt med seg en turkamerat og hyttenabo, den meget hyggelig Olav.

Det ble en utrolig hyggelig tacokveld og praten gikk lett og ledig om det aller meste.
Gaute har podcasten Vett og Vitenskap, og jeg anbefaler sterkt å høre innom blant annet episoden med Stein P. Åsheim.

Det var planlagt alpin start, om enn ikke så alpin, så det ble en relativt tidlig kveld her på Veslebu.

Vi startet tidlig, og skrapte på (do)døre til Coop Extra Årdal rett før kl 07.00. Det ble tid til nødvendige ærender, og dette inkluderte da også innkjøp av iskald Cola Zero.
Vi fikk parkert helt greit, og så tuslet vi oppover langs sti første delen. Det ble tid til en aldri så liten photoshoot ved vannet :-)

© Anne Lindeberg

Det gikk oppover og oppover, både i fysikkens verden og humørmessig (sistnevnte var jo allerede på topp, men likevel steg det til stadig nye høyder etter som vi skravlet oss oppover).
Det ble en rask rast på Vestraste, og så tok vi siste biten opp til Vestre der vi fikk på oss seler og gjorde oss klar for nedklyvingen ned fra Vestre.

© Anne Lindeberg

Så var det bare å nyyyyyyyyyte resten av turen!!! I aldeles strålende vær og helt fantastisk selskap nøt jeg bare dagen. Morsom klyving, flotte topper (det ble også en tur til V0) - og med sjølvaste Austanbotinden i strålende sol med happy turfolk som pynten på toppen av kaka. Blir ikke bedre enn dette!!!

© Anne Lindeberg

Tja, hva mer kan jeg si enn Kremtur (med stor K) :-)
...Og med dette avslutter jeg denne turrapporten fordi uansett hvor mange flere ord jeg skriver så klarer jeg ikke å fullt ut beskrive hvor absolutt fantastisk denne turen var.

PS!
Dette var min første langtur med kneet, og det holdt helt fint - så lykken ble jo ikke mindre av det heller!
Dagen etterpå gikk gjengen en fin rundtur om Skjøld, mens jeg hvilte kneet med soling og bading i Vangsmjøsa. Damene kom innom på turen hjemover, mens gutta kjørte jo vestover så det ble feil retning for dem. Det ble bading og flere "Ha det bra", og så gleder jeg meg veldig til å treffe dere alle sammen igjen!

© Anne Lindeberg