Skardfjellet + Søyådalen rundt (14.07.2026)
Written by Eirik93 (Eirik Sekkesæter)
| Start point | Sti til Skardjellet |
|---|---|
| Endpoint | Søyådalen p-plass (244m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 10h 30min |
| Distance | 30.3km |
| Vertical meters | 3,446m |
| GPS |
|
| Ascents | Blånebba (1,422m) | 14.07.2026 |
|---|---|---|
| Blånebba Øst (1,375m) | 14.07.2026 | |
| Brokkelnebba (949m) | 14.07.2026 | |
| Fauskånebba (1,122m) | 14.07.2026 | |
| Indre Fauskånebba (1,324m) | 14.07.2026 | |
| Fauskånebba Sør (1,101m) | 14.07.2026 | |
| Mellingseterknobben (829m) | 14.07.2026 | |
| Pekhøtta (1,396m) | 14.07.2026 | |
| Pekhøtta Nord (1,367m) | 14.07.2026 | |
| Skardfjellet (942m) | 14.07.2026 | |
| Skardfjellet V1 (849m) | 14.07.2026 | |
| Skarfjellet (944m) | 14.07.2026 | |
| Snøfjellet (1,009m) | 14.07.2026 | |
| Sæterknobben (991m) | 14.07.2026 | |
| Trollhøtta (1,299m) | 14.07.2026 | |
| Trollhøtta (1,328m) | 14.07.2026 | |
| Midtre Trollhøtta (1,272m) | 14.07.2026 | |
| Trollhøtta NV (1,291m) | 14.07.2026 | |
| Visits of other PBEs | Trollhøtta-traversen klyvepunkt (1,220m) | 14.07.2026 |
Drømmedag i Surnadals-fjella
Endelig var det tid for en etterlengtet langtur igjen – noe som settes stadig høyere nå som småbarnslivet for alvor har meldt sin ankomst. Fascinasjonen for å binde sammen fjell har lenge vært en viktig drivkraft i planleggingen, og denne gangen sto en variant jeg har sett på en stund for tur: fra Skardellet, rundt Østbødalen via Trollhøtta-traversen og videre ut til Blånebba. En variert og innholdsrik tur, delvis godt dokumentert fra før – men med en start over Skardellet som jeg vil anta få andre har gjort. Fikk med meg tre gode venner, alle klare for en lang og fin dag i fjellet.
Før start plasserte vi en sykkel inne i Østbødalen, der vi planla å avslutte turen, før vi kjørte til utgangspunktet ved stien opp mot Skardfjellet. Tåka lå tungt nede i dalene, men værmeldingen lovet strålende sol, så håpet om å bryte gjennom skydekket ga ekstra motivasjon til å komme oss raskt opp i høyden.
Stigningen opp mot Skardfjellet gikk effektivt unna. Starten var preget av myr, våt vegetasjon og klam luft, men etter hvert som vi nærmet oss tregrensa, begynte tåka å lette. Snart kunne vi ane sola, og plutselig var vi over skydekket. Overgangen er like magisk hver gang – fra grått og fuktig til sol, tørr luft og vidstrakt utsikt over et bølgende tåkehav der kun toppene stikker opp.
Ved rundt 844 moh flatet terrenget ut, og vi tok av fra stien for å sikte direkte mot toppen av Skardellet. Underlaget besto av fine svaberg og fast, tørr vegetasjon – lettgått og effektivt. Etter omtrent halvannen time sto vi på dagens første topp, omgitt av et spektakulært landskap over skyene.
Videre fulgte vi ryggen østover i flott terreng, med god flyt over svaberg og dyretråkk ned mot kralinja, som ble krysset i sadelpunktet mot Ørnhammaren. Ved et lite vann fylte vi opp flaskene før vi satte kursen sørover mot Trollhøtta-traversen, som lå tydelig foran oss i det fjerne.
Turen fortsatte med jevnt driv over Brokkelnebba, Snøellet og Sæterknubben. Ved bunnen av oppstigningen mot traversen fant vi et bekkeløp der vi fylte vann og tok en lengre lunsjpause. På en varm dag som dette er jevnt påfyll av væske helt avgjørende. Med ny energi var vi klare for siste motbakke opp til turens høydepunkt.
De rundt 400 høydemeterne opp til starten av traversen gikk overraskende lett i det fine
terrenget. Vel oppe kunne vi endelig ta fatt på Trollhøtta-traversen – turens indrefilet. En omtrent fire kilometer lang, luftig og estetisk rygg med jevnt god flyt og uten større tekniske utfordringer. Traversen innfridde til fulle og ga en sammenhengende opplevelse av kvalitet fra start til slutt. Dette er en tur som absolutt bør stå på lista til enhver som setter pris på gode ryggtraverser.
Etter traversen gjensto siste etappe over Pekhøtta, Blånebba og videre mot Fauskånebba, med mer ur og grovere terreng. Nedstigningen fra Pekhøtta nord var bratt og delvis løs, og det er viktig å holde god avstand for å unngå steinsprang. Videre gikk det greit opp til Blånebba, Dagens høyeste punkt, hvor vi tok en velfortjent pause.
Siste hovedtopp, Indre Fauskånebba, bød ikke på de store utfordringene, og derfra startet nedstigningen langs ryggen mot dalen. Ruten vi valgte inneholdt noen mindre gunstige klippepartier som krevde litt navigering, og det kan anbefales å legge seg noe lenger øst for enklere terreng. Etter hvert tok bregner og tett vegetasjon over, og fremkommeligheten ble mer krevende. Vel nede på myra var det bare å sikte seg inn på grusveien, som tok oss effektivt tilbake til dalbunnen og turens endepunkt
Takk for turen!
User comments