Spåtind (#20) fra Fjellsætri (07.04.2026)

Det var 4 år siden forrige skitur til Spåtind, og nå ville jeg prøve meg fra Fjellsætri for første gang. Derfra går det skiløyper til toppen.
Veien opp fra Etnedal til Glenna og Gamlestølen var akkurat like ille som jeg husket den fra tidligere. En studie i telehivets virkninger på veien! Bare å roe ned innover her og spare fjærer og støtdempere. Jammen var bomsatsen økt kraftig også. Fra 30 kr i 2018 til 100 kr i dag.
Parkerte ved Fjellsætri rundt 9.30, og la i vei oppover lia med kortfeller under skia i nydelig sol. Men løypene var helt blåst igjen, så det gikk noe tyngre enn forventet oppover, og tidvis var det vondt å se hvor løypa egentlig gikk, uten at det gjorde meg så veldig mye.

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Ettersom jeg vant høyde tiltok vinden ganske mye, og da jeg nærmet meg toppen, skjønte jeg at det kunne bli vanskelig å satse på lunsj i le av bygget der oppe.

© Ole-Petter Andersen

Det var en rett antagelse! Turbulensen var så kraftig, at jeg var ekstra forsiktig da jeg tok av meg skiene bak bygget, for å ta av fellene, slik at ikke vinden tok dem. En kjapp tur rundt varden, og knipsa et par bilder i le av denne:

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Fikk vente med lunsjen til jeg kom meg lenger ned i lia igjen! Det var litt trøblete å kjøre nedover fra toppen, da medvind ga rakettfart og motvind nesten stillstand. Men et stykke lenger ned roet det seg nedi en dal, og jeg tok litt etterlengtet mat og drikke.
Snart begynte det å lugge voldsomt, for sola hadde varmet opp nysnøen fra i går. Det ble en kamp mot kladding på blanke ski mot slutten, og i grunn godt å komme ned til bilen igjen; her var det full påskestemning nå.

Dette var min 20.ende tur til Spåtind.

Fulgte stort sett skiløypetraseen fra Fjellsætri til topps.