Ropt tilbake på plass i wiren! (26.06.2013)

Starta ca 8.30 fra p-plassen like øst for Gardena-passet. Det er et svært skilt her: Via ferrata Brigata Tridentina. Et navn med svung over seg, gitt! Parkeringsplassen er diger, og mange overnatter i bobiler her. Rennende vann like ved.

Jeg så noen som gikk rett på oppover bakkene, og det var nok for å unngå evt kø ved det første strekket med wire. Jeg fulgte imidlertid planen; horisontal sti mot sørøst (skiltet) og etter 5-10 min i skog/kratt var det på med sele og slynger. Dette er slett ikke godkjent via-ferrata-utstyr, men greit nok for meg. En italiensk guide med 4 i laget var foran meg, så det var bare å ta det med ro - og fotografere litt. Så fulgte jeg på oppover wiren - småartig klyving, dette. Etter et kvarter eller noe var det et lengre stykke sti igjen, og jeg passerte først noen enorme steiner - og deretter taulaget foran meg.

Jeg så allerede folk oppe i fjellsiden framfor meg, og skjønte at det igjen bare var å ta det med ro; for dette var nok et taulag. Nå ble det sammenhengende via ferrata ganske lenge, med mye artig klyving og klatring, og med en buldrende foss like ved. Jeg snakket litt med sistemann i taulaget foran meg, Steven fra England. De hadde betalt rundt 50 euro hver for en plass i taulaget, med italiensk guide. Dette var deres andre VF-klatring - tøft.

Godt over fossen ble det mindre bratt, og jeg koblet meg ut fra wiren og sa "ha det bra" til Steven, for å ta en snarvei. Jeg ble raskt ropt til på italiensk, med beskjed om at det der ikke var trygt, og at det bare var 5 min til et naturlig pause-sted, der jeg kunne gå forbi dem. Jeg hørte på guiden, og gikk lydig tilbake til wiren igjen...

Så var det mulig å gå en enklere sti opp til hytta Cavazza al Pisciadu. Jeg ville selvsagt heller gå ferrataen, men ble nå førstemann i wiren, og kunne holde et mer "passende" tempo. Det var bratt og utsatt opp mot vest, men ganske snart nådde jeg den kjente broa, som kan sees helt nede fra veien i Gardenapasset. Utrolig luftig bro! Greit med wire å koble karabinene sine inn på her! Burde vel fotografert stående midt på broa, men turte ikke rote med å ta av meg sekken og fiske fram kameraet i slike luftige omgivelser.

Vel over broa ble det litt fotografering, men ganske snart sluttet wiren, og det var lett videre. Jeg så imidlertid med lengsel på det gigantiske tårnet rett før broa. Det var kanskje mulig å gå opp på dette uten sikring? Det så utsatt noe utsatt ut, og det er mulig et tau må brukes som sikring. Synd de ikke har lagt wire oppom denne vanvittige toppen. Jeg fikk ikke utforsket dette, siden de neste to taulagene nå kom opp her.

Jeg fortsatte derfor lett - men på snø - opp til hytta, som ligger på 2585moh. Nådde denne kl 11.30, og tok en halvtime pause på terrassen her. Mye snø og en viss rasfare, samt wire som sikkert lå under snøen, gjorde at jeg droppet planene om den flotte toppen Cima Pisciadù. Det var leit, for den skulle være grei å nå herfra.

Retur ned rute 666
Fulgte nå tråkk i snøen mot vest (rute 666) og ned Setus-dalen. Her så det først meget bratt og utilgjengelig ut, og hadde jeg ikke visst at det var wire og tilrettelagt rute ned her, hadde jeg nok aldri prøvd meg. Fotspor i snøen viste dessuten at dette burde gå greit også under disse forholdene. Faktisk ga snøen meg en meget lett retur omtrent helt ned til p-plassen, på bare en time! Totalt 4,5 t på tur. En flott via ferrata som lever opp til sitt rykte.

trackWeight normal|trackColor #FF0000|framed|800px|Obs: Returen ned rute 666 skjedde på snø - så her fulgte jeg ikke stien!