Jeg kom kjørende nordfra og svingte inn på en stikkvei litt sør for Gorningen. Denne var stengt med bom så her var det bare å gjøre seg klar til en litt lengre sykkeletappe innover mot Svarteberget og Skilskjølen som var målene for turen.
Sykkelturen frem til stistart til Svarteberget gikk veldig greit, fine veier å sykle på. Jeg fulgte så merket sti opp mot Svarteberget. Stien var stedvis noe gjengrodd, noe som gjorde faren for å få med seg en flått eller ti betydelig større. Ganske guffent! Terrenget i disse traktene er i tillegg overraskende krevende og det er absolutt å anbefale å holde seg til merket sti der hvor det er mulig! Et sted var det satt ut en liten stige for å forsere en bratt skrent. Fra toppen av Svarteberget var det god utsikt og en stor varde. Hovedmålet var likevel ikke helt nådd, da nabotoppen i nordvest skal være en meter høyere enn toppen som det går sti opp til. Jeg fulgte stien et stykke tilbake og fant en relativt grei rute opp til denne. Fin utsikt også her, men ingen varde eller annen markering. Samme rute tilbake igjen til sykkelen.
Neste mål på turen var Skilskjølen. Jeg syklet videre innover skogsveien frem til den merkede stien sør for Limetjønn. Også denne stien var stedvis temmelig gjengrodd og et par steder måtte jeg søke litt for å skjønne hvor den gikk. På nordsiden av Skauguttleiråsen førte stien ned i et dypt skar mellom Skilskjølen og Valldalsås. Siden den merkede stien går gjennom dette skaret trodde jeg at oppgangen til toppen var på nordsiden. Skaret var imidlertid nesten ufremkommelig på grunn av jungel, veltede trær, vann, myrer og bratte skrenter. Jeg klarte på et vis å komme meg gjennom og fikk klatret meg opp til Skilskjølen fra nordsiden, denne ruta kan ikke anbefales på noe måte! Selve toppen var relativt åpen men uten den store utsikten.
Det var helt uaktuelt å gå samme vei tilbake så jeg forsøkte meg derfor ned på sørsiden av Skilskjølen. Dette skulle vise seg å være en mye bedre rute og jeg kom inn på stien igjen omtrent der hvor tråkket går opp mot Valldalsås. Denne toppen er nesten like høy som Skilskjølen, bare en meter skiller disse to nabotoppene. Jeg tok turen opp til Valldalsås; en rask og enkel avstikker til en topp som kunne by på finere utsikt og et artig overblikk over ruta jeg akkurat hadde gått. Nå begynte himmelen å bli merkbart mørkere og det var på tide å komme seg tilbake mot bilen før tordenværet som var meldt gjorde seg gjeldende.
På vei tilbake mot sykkelen kom jeg ut av stien og oppdaget dette da jeg var 30 meter nedenfor toppen av Skauguttleiråsen. Jeg tok derfor turen oppom denne også før jeg fortsatte ned til sykkelen. Sykkelturen gikk unna med et akkompagnement av tordenskrall som stadig kom nærmere, og jeg fikk akkurat festet sykkelen til bilen da himmelen åpnet seg fullstendig:)
User comments