Et 2-dagers raid på flukt fra regn og 1-sifrede sommertemperaturer, og stopp for bestigning av Ryksåsen var obligatorisk. Og ganske riktig; solen skinte og biltermometeret bikket 20C da vi stoppet ved Ryksåsen parkering. Etter matpakke på en solid stubbe ved parkeringen startet vi på fin og bred sti inn i skyggefull bøkeskog. Ryksåsen er av denne grunn, og på grunn av innslag av andre edelløvskogstrær; naturreservat. Berggrunnen synes utelukkende å bestå av rombeporfyr; altså vulkansk bergart tilhørende Oslofeltet. Ryksåsen Sør var inntil ca år 2000 kommunetopp i Våle kommune, som senere har blitt innlemmet i storkommunen Tønsberg. Passerte den umerkete Ryksåsen Sørtoppen knappe en kilometer etter turstart, som en liten haug 5 meter til høyre for hovedstien.
På tilbaketuren begynte det å regne; først gikk vi delvis beskyttet av løvtaket men etter hvert måtte medbrakte skalljakker på. Et lite stiavvik med bena plassert på Ryksåsen Sørtopppen før siste stykket tilbake til bilen, der solen igjen tittet frem mellom cumulusskyene. Tusen takk til Bente for turen!
Kommentarer