Avspaseringsdag fordi jeg ikke har tro på 1.mai-helga (25.04.2025)

Written by Øyvindbr (Øyvind Brekke) GSM

Map
Ascents Blåbergi (1,802m) 25.04.2025
Skorpetinden (1,705m) 25.04.2025
Stolsbergi (1,674m) 25.04.2025

ALTFOR LANGT Å KJØRE FOR EN LITEN DAGSTUR

Jeg ville jo helst sett at 1. mai-helga ble fantastisk, for da hadde jeg hatt store planer. Men den gang selvsagt ei, og da måtte det haste-improviseres, for jeg ønsket fjellskitur. Skarvheimen føltes nærmest, og jeg savner ofte området mellom Strandavatnet og Iungsdalen, så hvorfor ikke Sveingardsbotn? Galskap for en trøtt og vårallergislapp kropp med altfor mange korte netter bak seg - pluss traumer i form av rushtrafikk inn mot og ut av Oslo og tilbake inn mot Drammen igjen dagen før pga eksamensvakt - å stå tidlig opp i groggy tilstand for å kjøre drøyt 4 timer og likevel starte litt vel seint på selve turen for å få seg en ny topp og kanskje noen gamle. Morradagen var også opptatt på grunn av familieforpliktelser...

Endelig på vei oppover fra Sveingardsbotn.
Endelig på vei oppover fra Sveingardsbotn.

Herregud for en elendig form! Det gikk i ekstremt sakte film oppover her. Ikke at det var spesielt imponerende å gå oppover Skutshorn Extreme med Morten for ei snau uke siden på 1 time og 44 minutter med 10 kilos sekk, men det skjedde iallefall i grevens tid, for nå er jeg tilbake i elendigheta som preget meg på fjorårets tur til høyeste Søraustre Skarvflyløyfttinden. Den gang lot jeg meg lure og trodde formen bare hadde blitt sånn, men det er jo selvsagt midlertidig vårallergislapphet. Det er ikke behagelig å gå oppover i sakte film og mangle krefter absolutt hele tida, men det er iallefall psykisk deilig å ikke måtte dele det med noen! Og fram kommer man seg jo, selv om man føler seg ca 30 år eldre enn man er. Så jeg kom meg langsomt men sikkert opp i skaret under Tyrvlesnuten.

Innover flatene over vanna fikk jeg føling med den forventede vinden. Dette var en dag med drivende skyer, men varslet var stadig oppklarning. Jeg koste meg etter beste evne innover og oppover flatene og mimret over turen jeg hadde i dette området for snart 7 år siden. Den gang hadde natta på Blåbergi med tung sekk gjort meg så sliten at jeg bare rakk Skorpetinden, denne gang ville jeg helt bort på Stolsbergi.

Jeg brukte i grunn evigheter på å komme meg fram til Stolsbergi. Lurte på om jeg skulle ta med meg Skorpa, men feig som jeg var ville jeg spare krefter så jeg kunne orke mitt opprinnelige hovedmål. I grunn er det lite å berette om før jeg endelig sto på det som iallefall er rødnåla her på Stolsbergi. Det er jo tvil om høyeste punktet her inne, men jeg er glad i skiturer i Skarvheimen og kommer gjerne tilbake i en annen sammenheng, jeg orket ikke dvele ved dette nå. Øyemålet mitt kunne ikke konstatere høyere punkter enn der jeg befant meg iallefall. Må jeg tilbake hit, så "du verden hvilken katastrofe!!!" Da skal jeg helst kose meg med pulk og telt og ta innover meg Skarvheimens sjel...! Og som jeg koste meg litt nede i nesten-lesida under toppvarden! Her var iallefall vinden svakere, og jeg døste til utsikten.

Vinden tiltok etterhvert enormt, og klokka var allerede på vei mot 15:00, så jeg startet på returen. Og med dagens form skjønte jeg at den høyeste av Urevassnutane og et kjærkomment gjensyn med sørtoppen pluss avstikkere på Tyrvlesnutan bare var å glemme. Men gjensyn med Skorpetinden og kanskje selveste Blåbergi sånn at det ble en slags hestesko rundt Flyane begynte å avtegne seg som en realistisk mulighet. På vei mot Skorpetinden måtte en fascinerende kløft med skavler passeres på nordsida. Videre oppover fikk jeg et nytt problem, fellene glei på snødekket. Jeg så ingen annen utvei enn å ta av skia og gå til fots. Dekket var passe hardt, ikke glatt, men tilnærmet null gjennomslag.

Skorpetinden var et hyggelig gjensyn, og den har flottere utsikt enn Stolsbergi, sånn er det bare! Men jeg kunne ikke dvele lenge siden jeg brått hadde fått så lyst på Blåbergi.

Mot Stolsbergi fra Skorpetinden.
Mot Stolsbergi fra Skorpetinden.
Blåbergi fra Skorpetinden.
Blåbergi fra Skorpetinden.
Flyane
Flyane

Ikke veldig lenge etter var jeg i gang med sakte film-gange med skia i henda oppover nordflanken mot Blåbergi. Dette gikk så sakte at snegler og skilpadder kunne rast forbi meg. Men til slutt var jeg oppe på det lange platået, og nådde omsider toppvarden sånn ca kl 17:30. Her overnattet jeg for sånn cirka 6 år og 11 måneder siden. Men da som nå tenkte jeg at det var å stå på kanten av stupet over mot Flyane som virkelig var det viktigste! I mai 2018 var dette en behagelig opplevelse, nå var det kraftig vind, det må ha vært en veldig sterk bris, men liten kuling kunne det neppe være, det hadde i tilfelle vært farlig. Jeg hadde en viss kontroll her jeg sto, men det var litt knotete å ta bilde siden jeg måtte snu meg uten å snu skia samtidig. Så det ble litt skråblikk på skavlen i retning sørøst for å si det sånn.

Videre tilbake og etterhvert nedover kom turens høydepunkt. Sola skinte med skyer rundt seg, dette var noe disig, men samtidig var lyset veldig stilig på sin måte. Jeg vekselvis lot det stå til nedover (dette er herligere enn å sette svinger!) i lange slake partier og satte endel telemarksvinger i brattene ned mot Tyrvla til tross for mine fjellski. Tyrvlesnutane i forgrunnen med Urevassnutane bak var spesielt flott å se på. Men jeg fikk jo ikke tatt bilder mens jeg kjørte nedover, på et punkt nær.

Nedover fra skaret under østre nuten skrensa jeg mye på fonnene som var helt til jeg måtte gi opp og bakse meg vei gjennom det bratte krattet.

Denne gang som sist kom jeg ned i tide til å kunne rekke en liten avstikker innom hytta på Ørgenvika for å prate med naboen der. Fin men tung dag!

På toppen av Blåbergi.
På toppen av Blåbergi.
Det letteste bildet å ta langs stupkanten av Blåbergi.
Det letteste bildet å ta langs stupkanten av Blåbergi.
Så ble det verre...
Så ble det verre...
Her så jeg vel neppe hvordan bildet ble tatt...
Her så jeg vel neppe hvordan bildet ble tatt...
Tyrvlesnuter.
Tyrvlesnuter.
Straks nedover mot Strandavatnet igjen.
Straks nedover mot Strandavatnet igjen.

User comments

  • -
    avatar

    Flott område

    Written by Erling 30.04.2025 12:20

    Hei! Jeg hadde nok litt bedre vær enn deg Øyvind med tanke på at det var tilnærmet vindstille på min tur dagen etter. Må si at jeg forstår din entusiasme for dette området, og jeg har for en sjelden gang brukt uttrykket magisk i en turrapport og var nær ved å legge til "episk". Jeg hadde likt om du også hadde med trackingen. Min tur dagen etter var i all hovedsak skitur med unntak av 20-100 meter trasking til fots opp til toppene med unntak av Blåbergi der skiene var på hele veien, men du må vel ha gått en annen rute opp dit siden du tok av skiene.

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.