Krokvassheiane & Suggkjerrheia m/flere - Drangedal (03.04.2025)

Rett ved der bekken fra Ropartangmyra renner under fylkesvei 356 (Sannesveien) var det parkeringsmuligheter på begge sider av fylkesveien. Jeg satte igjen bilen i lomma på vestsiden av hovedveien og ruslet bort til Skareveien, som jeg fulgte et lite stykke oppover. Dette var en grusvei, hvor jeg etter nesten 200 meter møtte en låst bom av typen " ... låses uten varsel."

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Litt før Bjortjern forlot jeg Skareveien, og fortsatte på en traktorvei som etter hvert ble temmelig gjengrodd med lyng. Denne traktorveien delte seg et par ganger underveis, og forsvant helt i terrenget omtrent der den stiplede streken slutter på detaljerte kart.

© Nils Haugene

Været i dag var sommerlig og varmt. Det var 18 grader ved turstart, og knapt et vindpust. Da jeg sto på første topp, Stormyråsane (193), hadde jeg gått med sola mot fjeset og i lett motbakke. Skulle ikke mye til i dag før det kokte. Glad jeg hadde smurt inn både ansikt, nakke og armer med solkrem før jeg forlot bilen. I dag ble det kortermet hele dagen.

© Nils Haugene

Fra Stormyråsane (193) ble jeg gående i terrenget et stykke. Underveis dukket det opp noe dyretråkk eller små stier, men hovedsakelig rusling i lyng og forholdsvis lett framkommelig skogsterreng.

På myrområdene nærmest foten av Krokvassheiane lå det igjen noe snø. Skyggefullt og litt kjøligere her, men den snøen som lå igjen må ha svettet godt i dag.

Første kneika opp fra det flate søkket like sør for Stormyr, var litt bratt, men jeg kom lett opp. Deretter fint skogsterreng videre opp mot toppen av Krokvassheiane (277). Fra ca 250 meters høyde ble det en del brattere igjen, og like før toppen stedvis mer åpent med god utsikt i nordlig retning. Selve toppunktet var på en nokså naken bergknaus, og derfra fikk jeg også noe utsikt. Dette var sannelig en overraskende flott skogstopp.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På en så fin skogstopp i sånt praktfullt vær, måtte jeg nesten bli værende en liten stund før jeg ruslet videre. Det ble tid til litt mat og drikke, og noen snapper og bilder ble sendt.

Etter hvert fortsatte jeg mot Gampheia (239). For det meste greit videre til denne toppen, men det var temmelig vått på myra i dalsøkket på det laveste punktet mellom Krokvassheiane og Gampheia.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Gampheia (239) var det kort ned til grusveien i nordøst. Derfra gikk det radig helt til jeg var ved Brattjenn, hvor jeg valgte å gå ut i terrenget igjen.

På kartet så jeg at det var stiplet inn en sti nordøst for Brattjenn. Jeg siktet mot denne, men stien viste seg å være noen ganske gjengrodde traktorspor. Sporene ble bare mer og mer utydelige, særlig i stigningen nord for Lirostjennmyra. Så der var det like greit å bare vasse ut i lyngen og sikte mot Suggkjerrheia. Men, et par steder kom jeg inn på små stier som ikke var på kartet. Bl.a. sør for Lirostjennmyra, og et lite stykke under oppstigningen mot Suggkjerrheia.

Suggkjerrheia (286) hadde et temmelig kjedelig toppunkt. Stort og flatt toppområde, men det var tross alt en liten åpning der høyeste punkt var. Jeg så i hvert fall den klare, blå himmelen ...

© Nils Haugene

Under nedstigningen fra Suggkjerrheia (286) siktet jeg først ned mot sørvest, mot en traktorvei som var inntegnet på kartet. På mer detaljerte kart var det siplet inn som stier ...

Greit skogsterreng ned til der stien/traktorveien skulle starte vest for Kniptangmyra. Men også her var traktorsporene gjengrodd, og vanskelig å følge i starten. Det var først da jeg kom ned mot en bekk at det ble en tydelig og ordentlig traktorvei.

Jeg fulgte imidlertid ikke denne traktorveien så lenge innen jeg skrådde nedover i skogen mot Lintjenn. Stedvis noe tettere småskog et kort stykke her, og ganske vått i nærheten av tjernet. På sørsiden av tjernet lå det igjen en del snø også, men denne var såpass hard at den bar meg, for det meste.

Da Lintjenn var passert kom jeg inn på tydelig kjerrevei, som jeg først fulgte ned Lintangkleiva, og deretter på enda bedre kjerrevei i Lintangdalen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Ved Lintangen møtte jeg Sannesveien/Fv356, og derfra ventet en liten strekning med asfaltvandring tilbake til der jeg hadde parkert.

Jeg vurderte å ta en liten tur til før jeg kjørte hjemover til Lier, men droppet det da jeg egentlig var veldig fornøyd med rundturen jeg hadde gjennomført. Dessuten gledet jeg meg sånn til neste dag, for da skulle begge døtrene våre komme hjem til helgen, og påskeferie (for hun som var på utveksling i England). Jeg måtte sørge for å få nok søvn kommende natt, for neste dag skulle jeg hente yngste dattera på Gardermoen rundt halv tolv på kvelden.