Hestenutan (05.10.2024)
Geschrieben von siroho
| Tourcharakter | Fahrradtour gemischt |
|---|---|
| Entfernung | 16,8km |
| Höhenmeter | 841m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Tulla (1.223m) | 05.10.2024 12:33 |
|---|---|---|
| Hestenutan (1.281m) | 05.10.2024 13:55 | |
| Besuche anderer PBE | Flyvrak Junkers Ju 52, Hestenutan (1.220m) | 05.10.2024 13:16 |
Hestenutan - den høyeste
I 2003 var jeg med på en DNT-tur til Hestnutan og flyvraket, men har funnet ut senere at jeg ikke var på den høyeste toppen, men bare en annen i nærheten av flyvraket. Dette er nå en krevende tur for meg og jeg har fundert lenge hvordan jeg skulle løse dette. Jeg hadde planlagt overnattingtur, regnet km og høydemeter til jeg ble grønn. Men det ble for langt. Så her om dagen fikk jeg et tips om en grei oppgang til Hestnutan, gå fra Slettestaul om Brunningsgvammen. Minus er at det ikke er mulig å kjøre Millionvegen, så her måtte vi sykle, men likevel ble turen til Hestnutan en mulighet.
Dagen var ikke den fineste, men vi håpet det mer ustabile været skulle komme senere. Sola skinte da vi parkerte ved bommen nedenfor Sundsbarmdammen og syklet inn 4 km til Slettestaul. Vi fortsatte også oppover lia litt forbi noen hytter.
Det var fin traktorveg oppover lia, ikke for bratt, og flate partier, fin måte å ta noen høydemeter. Etter at traktorvegen var slutt gikk det videre på sti opp til Brunningsgvammen. Stien hadde noen flotte S-svinger et sted og gikk fint i terrenget.
Det så veldig stille ut på Brunningsgvammen i dag. Låven var til nedfalls og bringebæra hadde tatt over. Hovedhuset stod der gammel og ærverdig. To hytte var det også på vollen som ikke var mye i bruk, så det ut som.
Vi så at det gikk en sti fra setervollen og opp i lia mot høyre. Den fulgte vi så godt vi kunne, men ble fort borte. Videre oppover kom og gikk stien, så ikke enkelt å finne det gamle tråkken. Vi kom oss opp helt greit og kom inn på stinettet lengre oppe. Litt frigåing før vi fulgte sti til foten av Tulla. Tulla hadde vi sett en god stund nå, og vi måtte bare ta en tur oppom og nyte utsikten. Fin lyngbakke å gå på opp. Det blåste litt på toppen så vi gikk fort ned igjen.
Vi så nå inn i en botn med Grasdalsvatnet i bunn. Vi så også stien på andre siden som vi skulle gå, når vi kom tilbake fra toppen. Vilt og vakkert her oppe. Høsten og vinteren var klar, og fargene var nesten helt borte i år.
Vi fortsatte så i retningen mot flyvraket, vi kom først opp til ei tjønn som vi krysset i nedkant av, og så videre opp ryggen til tjønna der flyvraket ligger. Det første som møtte oss var en flymotor, men det meste ligger i vannet og i vannkanten. Øyvind var bort og leste på skiltet som var satt opp. Han fant ut at det var neste akkurat 80 år siden dette skjedde. Det blåste litt her oppe så vi fortsatt mot Hestnutan høyeste. Det var utrolig flott å gå mot toppen. Ikke så mye opp og ned selv om vi hadde fjell og daler på alle kanter. Noen fine tjern og mange fjellknauser passerte vi. Så var det bare å komme seg ned fra siste høyde og opp på selve toppen. Her var det mye sauetråkk hele veien, så veldig greit å gå.
Toppen er veldig fin å gå opp til, jevn og fin lyngbakke, varde på toppen, og selvsagt flott utsikt. Gaustatoppen var inne i skya i dag og det var mye annet også, men Skorve, Nordnibba så vi helt greit. Vinden tok bra her oppe, så vi ble fort ferdig med bildene og så gikk vi for å finne en lunere plass.
Da var turens mål nådd og vi hadde bare hjemturen igjen. Det var sti hele veien oppe i lia i dalen vi fulgte. Dette var sauesti, så slitsom å gå på, men spennende med nye området. Vi kom oss ned til Grasdalstjønn og videre ned til der vi kom opp fra Brunningsgvammen. I lia fant vi oss en lun plass og tok oss litt mat. Et lemen dukket også opp med føttene våre, så artig at det er litt liv her oppe.
Så var det det å finne en brukbar sti ned. I starten var det lovende og vi kom inn på et fint tråkk, men så ble alt borte igjen og vi tok retning på stien til setra. Kom inne på sti igjen, men måtte over ei myr før vi var der. Resten av turen ned var grei. Litt kantareller og piggsopp tok vi med oss nedover. Vi så det gikk en sti ned til høyre og vi hadde sett at det gikk en sti opp før vi kom i enden på traktorvegen, så vi tok sjansen og prøvde ut den. Det gikk helt fin, men et sted i ei kløft hadde det falt et par tre over stien. Litt kronglete å komme over, men det gikk. Så var det bare å rusle ned til syklene.
Deretter 4 km på sykkel, to tunge oppoverbakker før vi kjørte ned til bommen og bilen. Vi var slitne med hadde hatt en fantastisk dag.
Benutzerkommentare
Flott og ganske krevjande tur!
Geschrieben von bakken59 12.10.2024 17:27Desse toppane pleier jo eg å gå frå nord - om Bøkretjønn, Stav-staulane med start ved Manarosdammen i Manndal. Fint å då dokumentert ei anna rute.