Etter turen til Bustberget var det Haraåsen og noen riksrøyser som sto på programmet. Jeg parkerte i krysset der hvor grusveien tok av fra hovedveien til tross for at bommen sto åpen. Jeg skulle uansett på en rundtur og det hadde ikke vært så mye å spare på å kjøre inn til krysset hvor turen skulle dele seg. Det var riksrøys 119 som var første mål og frem til denne kunne jeg nesten følge grusveien helt frem. Fra snuplassen gikk det sti inn de siste 200 meterne frem til hytta som ligger like ved røysa. Ruta videre gikk langs grensegata som var temmelig våt og krevende. Inn til 119 A og 119 B gikk det på et vis da det var et tråkk på svensk side som jeg delvis kunne følge. De største utfordringene kom mellom 119 B og 119 C, her var det skikkelig ulendt og umulig å se hvor man tråkket. Like før riksrøys 119 C tråkket jeg uforvarende på en vesende orm (uten å bli bitt heldigvis) og bare et par minutter etterpå rett på et jordvepsebol! Vepsene likte dette dårlig og angrep inntrengeren med hele sin styrke. Dette førte til full panikk, knust telefon og full flukt opp bakken mot Haraåsen. Etter opptellingen endte riksrøysbesøket med 5 stikk og en masse kløe de neste ukene...
Da jeg hadde fått summet meg etter vepsemøtet fortsatte turen på fin sti over Haraåsen og bratt ned til riksrøys 119 D som bare var et skilt midt i myra. Herfra kunne jeg se bort til riksrøys 120 og turen dit videre over myra gikk veldig greit. Nå var det bare å komme seg tilbake til bilen og få på noe kløedempende på vepsestikkene. Jeg fulgte stien over Haraåsen tilbake igjen og kom meg inn på den nordligste grusveien via noen ferske spor etter en skogsmaskin. Nå var det bare lett gange på grusveien et par kilometer tilbake til bilen.
Benutzerkommentare