Fem dagers ferie går fort, og i dag var siste dagen. Jeg så i går at veien til Eidsbugarden var åpnet for sesongen, og da kjørte jeg innover der i dag. Planen var en rundtur over fem topper. Jeg begynte med Skølten i tre plussgrader, men det var lite vind i dag sammenlignet med de siste dagene, og det føltes derfor ikke så kaldt. Jeg snodde meg gjennom kjerr og over myrer og hakket spor i steinharde snøfelt. Flott utsikt fra toppen. Jeg peilet meg inn mot neste mål som ikke var mulig å se da det var ca. 5 km i luftlinje og høyere hauger imellom. Benyttet snøfeltene der det var mulig, og ellers var det mye grov steinur. Da jeg tippet ned mot Vennisdalstjernet så jeg neste topp rett på andre siden av vannet, men plutselig endret alt seg. Jeg gikk forsiktig nedover et enormt snøfelt da jeg ikke kunne se hele skråningen, og plutselig sto jeg i veldig løs nysnø på toppen av en skavel. Jeg trakk meg fort bakover, og tok et overblikk. Da så jeg at det hadde gått et ras omtrent halvveis mellom der jeg sto og utløpet av vannet, og raset var tvers over ruta mi. Det var enorme snø- og isklumper, den største som ei lita fjellbu, og jeg kunne ikke se begynnelsen av raset. Da snudde jeg. Dryller og hunden får vente til en annen gang. I stedet gikk jeg ryggen til Skjenegge og satt lenge bak en nedrast varde i lé for vinden som beit godt her oppe. Utrolig flott skue til alle 2000-meterne med nysnø på. På returen brukte jeg Skølten som holdepunkt, og bortsett fra enda flere skavler som måtte omgås, at jeg havnet midt på et vann og måtte gå tilbake og rundt, gikk returen greit.
Kommentarer