Blåfjellet (19.05.2024)

Mye fram og tilbake om hvordan vi skulle anrgipe Blåfjellet på en greiest mulig måte. Eline har lenge vært sulten på denne toppen. Enten fra grusveien i vest/nordvest men her er det bom og mye greier så dette ble utelukket. Så var det å starte fra parkeringa på Bryggefjellet ved å holde stien i Sørsiden. I etterpåklokskapens navn er nok dette det beste alternativet om man ikke har sykkel eller vil bryne seg på monsterbakken fra sørøst (som er en personlig favoritt her i Bø) Kan lese om den/GPS-spor her

Ble derfor å kjøre opp til Stavholt og tusle innover veien her. Dette ble langdrygt.
Varmt og godt men mer skyer i dag. Vi skjønte tidlig at Odin sleit, gikk uhorvelig sakte.
Så utover naturreservatet her, Eline snakka om pionerarter og hvordan disse var først på stedet etter en brann. Artig å lære litt av de beleste.

Opp fra skaret mellom Bryggefjellet og Blåfjellet er det bratt tråkk, men det er fint. Sinnsykt mye maur.
Rett før toppen er det er flott klyvepunkt. Kan sikkert omgås, men klyvingen er såpass fin at det er ikke noe stress. Har lagt inn denne som en grønn trekant.

Koste oss på toppen i dag, syns Blåfjellet som vanlig imponerer.
Returen gikk veldig bra, men jeg løp i forveien siden Odin nå begynte virkelig å vise tegn på at han ikke ville eller kunne mer. Løp og henta bilen, og henta de to andre. Odin var da plassert i sekken så dette var en virkelig god løsning. Eline hadde da gått med han i sekken en god stund nedover mot Myklestulbrua.

© Henrik Foss