Uranostinden og Slingsbytinden (28.03.2013)  6

Written by elbow (Vegard Magnussen)

Start point Tyinholmen (1,103m)
Endpoint Tyinholmen (1,097m)
Characteristic Backcountry skiing
Duration 7h 04min
Distance 26.9km
Vertical meters 1,444m
GPS
Ascents Slingsbytinden (2,028m) 28.03.2013
Uranostinden (2,157m) 28.03.2013 not summited
Visits of other PBEs Tyinholmen (1,085m) 28.03.2013
Uranosbreen (1,900m) 28.03.2013

På grunn av årets ekstreme påskehøytrykk lot vi oss friste til å planlegge en tur-indrefilet til Jotunheimen. Dette er vanligvis turer som vi i vår familie ikke drister oss ut på for tidlig på året, men med så stabilt værvarsel føltes det temmelig risikofritt. Så Skjærtorsdag la jeg, far, mor, bror og svigerinne ut på topptur. Dagens mål var Uranostinden og, hvis tiden strakk til, Slingsbytinden.

Vi troppet opp til første beltebilavgang fra Tyin kl 10:30 og kjørte inn til Tyinholmen. Det var flere enn oss som hadde lignende planer denne formiddagen, så det var to stappfulle "beltedyr" som kjørte innover. Tre sosiale kvarter senere spente vi på oss skiene og la i vei mot dagens mål. Føret var fryktelig skuffende den første halvtimen med isete skavler opp den første stigningen fra Tyinvannet. Vi begynte å frykte at det kunne bli en frustrerende dag tross finværet, og gruet oss allerede litt til nedkjøringen. Men når vi hadde passert den første kneiken ble føret heldigvis et par hakk bedre, og humøret kom seg raskt igjen.

Far leder an langs merket løype.
Far leder an langs merket løype.
Is og skavler på vei opp fra Tyinholmen. Hege justerer fellene.
Is og skavler på vei opp fra Tyinholmen. Hege justerer fellene.
Mor venter tålmodig.
Mor venter tålmodig.

Vi fulgte merket løype helt til vi møtte stien fra Eidsbugarden, og tok så av på østsiden av Kvitevatnet. Herfra holdt vi litt oppe i siden for å ta stigningen opp til bunnen av Uranosbreen gradvis istedenfor å få alt på en gang. Nå begynte Uranostinden for alvor å reise seg opp mot himmelen foran oss, så det var ikke noe problem å holde motivasjonen oppe. Turen over breen er ganske seig, men føret var heldigvis på sitt beste på denne delen av turen så vi klagde ikke.

Falketind kommer til syne.
Falketind kommer til syne.
Storen m.fl. kommer til syne.
Storen m.fl. kommer til syne.
Uranostind kommer til syne.
Uranostind kommer til syne.

På toppen av breen kom et nytt parti med isskavler. Her ble skiene parkert før vi gikk den siste bratte kneiken opp mot bandet mellom Uranostinden og Slingsbytinden. Her tok vi på stegjernene som vi hadde tatt med i håp om at det skulle være mulig å komme seg helt opp på toppeggen. Håpet sank imidlertid raskt på vei opp mot toppen. Det var mye folk på vei ned fra toppen på dette tidspunktet og ingen av dem vi snakket med hadde våget seg ut på toppryggen. Den ene personen vi møtte gikk faktisk så langt som at "det er galskap å gå utpå der uten sikring i dag"...

De andre i turfølget mitt gav opp håpet når de hørte dette, men jeg hadde i hvert fall bestemt meg for å se forholdene an før jeg skulle ta en endelig avgjørelse. Med ett var vi oppe ved eggen og FOR en utsikt som møtte oss! Mil etter mil med vinterkledde fjell i alle retninger. Luftig var det også, spesielt mot vest hvor det stuper så godt som loddrett ned mot Uradalen. Men tiden var ikke helt inne for å nyte utsikten enda. Jeg måtte prøve eggen først. Med isøksen parat gikk jeg noen prøvende skritt utover. Det føltes ikke så ille. Etter noen meter til begynte å bli styggbratt på venstre side også. Usikkerheten begynte å melde seg... kan dette være trygt? Det hjalp heller ikke med "nedmuntrende" meldinger fra resten av turfølget om at det nok var best å snu. Etter et minutts betenkningstid ute på eggen valgte jeg til slutt å følge oppfordringene. Jeg trenger nok litt mer erfaring og selvtillit for å takle såpass mye luft på egenhånd.

Luftig egg (som egentlig ikke ser så farlig ut på bilder...)
Luftig egg (som egentlig ikke ser så farlig ut på bilder...)
Prøver tappert å nyte utsikten etter å ha gitt opp toppstøtet.
Prøver tappert å nyte utsikten etter å ha gitt opp toppstøtet.
Prøver meg frem på toppeggen. Snudde et par meter senere...
Prøver meg frem på toppeggen. Snudde et par meter senere...

Litt slukøret gikk jeg tilbake for å nyte utsikten fra trygg grunn, men jeg må innrømme at det hadde smakt enda bedre om jeg først hadde kommet meg helt til topps. Dette må være en av de få ulempene med å samle på topper; nemlig at resten av turen kan komme litt i skyggen av en mislykket bestigning.

Men nå var jeg i hvert fall fast bestemt på at Slingsbytinden skulle erobres. Jeg fikk med meg min bror for å inspisere neste egg mens de andre gikk ned igjen til skiene. Vi la igjen sekkene i nærheten av bandet og gikk til verket med hver vår isøks. Den første delen av eggen gikk fint. Men så kom plutselig en litt luftig passasje igjen. En ganske så tynn egg med nok av luft på hver side. Heldigvis var ikke denne eggen fullt så "jomfruelig" som Uranoseggen hadde vært, og det gikk noen fine fotspor rett over eggen. Så det var bare å se stivt foran seg og la det stå til. Etter få sekunder var vi forbi, og resten av eggen gikk lett sammenlignet med denne passasjen. Lettet over å i hvert fall få krysset av én topp på turen klarte jeg å ikke irritere meg altfor mye av at både kamera og mobiltelefon lå igjen i sekken på bandet...!

Jonas med Slingsbytinden i bakgrunnen.
Jonas med Slingsbytinden i bakgrunnen.
Falketind og Stølsnostinder sett fra Uranostinden.
Falketind og Stølsnostinder sett fra Uranostinden.
Uranostinden sett fra der sekken lå igjen...
Uranostinden sett fra der sekken lå igjen...

Så var det bare å komme seg ned igjen til skiene. Den luftige passasjen gikk mye lettere andre veien - kanskje vi allerede hadde rukket å bli litt luftighets-akklimatisert? Nedkjøringen var som forventet av svært varierende kvalitet, men ved å holde litt igjen på farten klarte vi likevel å ha det gøy uten å risikere verken ski, armer eller bein.

Vel nede på Tyinholmen hadde vi akkurat tid til et par pils før vi ble plukket opp av beltebilen igjen. Det var uten tvil den beste Ringnes'en jeg har smakt! En herlig avslutning på påskens desiderte turhøydepunkt!

Start date 28.03.2013 12:21
(UTC+01:00 DST)
End date 28.03.2013 19:26
(UTC+01:00 DST)
Total Time 7h 04min
Moving Time 6h 07min
Stopped Time 0h 57min
Overall Average 3.8km/h
Moving Average 4.4km/h
Distance 26.9km
Vertical meters 1,443m

User comments

  • -
    avatar

    Fine bilder

    Written by mortenh 02.04.2013 22:14

    fra flotte fjell. Så dere tok turen. Lurt med beltetransportvarianten da. På vår tur var ikke akkurat turen inn til Koldedalen noen høydare. Er ingen skam å snu på den snøeggen. Den var luftig, men var sporene jeg tråkket på lørdagen borte?

    Neste gang, sommer eller vinter, smetter du opp - garantert!

    En flott tur så det i alle fall ut som.

    • -
      avatar

      Sv: Fine bilder

      Written by elbow 02.04.2013 22:25

      Nei, sporene dine var der fortsatt. Men jeg kunne ikke se noen spor på siste delen av eggen fra der jeg stod, og det gjorde meg ekstra usikker. Er toppunktet helt på enden av eggen eller litt før?

      • +
        avatar

        Sv: Sv: Fine bilder

        Written by mortenh 02.04.2013 22:27
Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.