Sånn for å komme seg ut (16.03.2013)  

Litt spontant ringt jeg Ole-Petter for å høre om han skulle på tur i helga. Verken skiføre eller vær skulle bli det beste, så vi gikk for en litt mindre tur som ga noe uttelling for ham på Valdreslista.

Parkert på Garli parkering og fulgte skiløypa litt forbi Smørkoll og så i terrenget over mot Hødnstølen før vi skrådde oppover mot Velumskardet.

Det var ganske hardt og jeg valgte å bære skiene oppover. Ole Petter valgte en blanding. Det var et par overraskende bratte småkneiker som måtte forseres oppover, før vi nådde skardet. Opp lia hadde det vært varmt med enkelte solgløtt, men i skardet trakk det surt og pausen her ble kort.

Turen vestover ryggen mot Svarteknippa ble ekkel, isete og hardt og for det meste i skrånende flanke slet på både ankler og andre muskler.

Nokså kald og kort pause på toppen før vi begynte nedkjøringene mot Skjervebottjednet. Her var det flatt lys og virkelig slitsom å følge med. Sandhaugen var i det været som nå holdt oss med selskap kun et pliktløp som skulle unnagjøres enklest mulig. Vi parkerte skiene innunder bratte og gikk opp uten disse eller sekk.

Returen gikk lett, spesielt etter at vi kom inn på løype ved Fv 51. Fint å komme seg ut