Italia del 1: Alpene (27.09.2023)
Written by Þróndeimr (Christian Nesset)
| Characteristic | Alpine climbing |
|---|---|
| Duration | 12h 08min |
| Distance | 12.4km |
| Vertical meters | 1,871m |
| GPS |
|
| Ascents | Matterhorn (4,478m) | 27.09.2023 |
|---|---|---|
| Pic Tyndall (4,262m) | 27.09.2023 | |
| Visits of other PBEs | Liongrat (4,000m) | 27.09.2023 |
| Rifugio Carrel (3,834m) | 27.09.2023 |
Italia del 1: Alpene
I sommer gikk jeg med en liten alpeturplan i bakhodet. Kanskje kunne jeg rekke en tur dit etter føringssesongen i midten eller slutten av september? Målet var Matterhorn, helst via den mer teknisk utfordrende ruta fra italiensk side kalt Liongrat-ruta. Etter siste føringstur over Snøhettatraversen måtte jeg gjennom en liten influensa og på slutten av den tok jeg flyet ned til Milano hvor jeg fikk tak i en leiebil for ei ukes tid. Det var tilfeldigvis noe som kaltes fashion-week i Milano, så den bilen jeg hadde booket noen dager i forveien, fantes ikke og byen var tømt for både leiebiler og overnattingsmuligheter. Etter en runde via mange utleieselskaper med mye bagasje på slep fant jeg en bitteliten Fiat jeg fikk så vidt plass til å ligge i når jeg la ned setene så første natt ble i den.
Værmeldingene så svært lovende ut om noen dager, så taktikken var å bruke de to-tre dagene med litt ymse vær på akklimatisering og ett bli-frisk program ved Rifugio Torino på Italiensk side av Mont Blanc massivet. Budsjettet var lavt denne gangen, så frokost og mat ble kjøpt inn på butikken mens jeg hadde med real turmat fra Norge som middag. Målet var å betale minst mulig på refugeene da pengene uansett forsvinner i transport (bil, bommer og gondoler). Buss og tog var selvsagt i tankene, men da forsvinner det mange dager på logistikken med å komme seg hit og dit.
Akklimatisering med utgangspunkt fra Rifugio Torino
Rifugio Torino er en lett tilgjengelig hytte på nesten 3400m. Dit kom man seg med verdens dyreste gondolbane, en heis 70m ned inn i fjellet, så gjennom en 200m lang tunell til man kom til fjellhytta. Gondolen tur/retur kostet 900kr. Inne på hytta var det rolig og lite folk, med noen få guider og gjestene deres. De alle gikk til de samme toppene jeg gikk til, de nærmest hytta på rundt 3500-3600. Snøfallet de siste dagene hadde en dybde på rundt 20cm og en del bresprekker lå skummelt skjult under det tynne snødekket så jeg måtte ferdes forsiktig. Småtopper på rundt 3500m ble besteget med litt artig rangling, men det var traversen av Aiguilles Marbrees som vil huskes best. Denne turen var en virkelig flott tur, samt at været endte opp med på bli langt bedre enn meldt ettersom det ble underskyet vær hele dagen. Det meste av turen her var en fin klyving og klatretur opp mot en grad 3, men ett kort crux mot sørtoppen var nok av høyere grad og ett sted jeg måtte bruke litt tid på å legge opp ei sikring på da eksponeringen var av høy grad.
Bilder fra traversen av Aiguilles Marbrees
Snøen som hadde kommet hadde svært dårlig feste til fjellet. Selv om dagene gikk ble ikke festet stort bedre, men det ble mer is. Matterhorn måtte i allefall vente lengst mulig for å få smeltet bort mest mulig snø og is skal jeg ha en mulighet på å klatre opp der alene med de sikkerhetsbestemmelsene og marginer jeg ønsker å ha på et sånt prosjekt. Finværet skulle holde seg i 5-6 dager med økende temperaturer for hver dag som gikk så jeg håpet på mest mulig smelting innen fristen min. I mellomtiden kunne jeg heller ta en litt enklere topp over 4000m som også ville gi god gevinst på akklimatiseringen.
Ryggen opp mot Dent du Geant og dens naboer i øst, Rocheforter så spennende ut, men også ganske teknisk så jeg bestemte meg for å dra til Chamonix og opp til Aiguille du Midi å se om jeg kan bevege meg mot Mont Blanc derfra. Men først rakk jeg en liten sistetur opp til klyvetoppen Grand Flambeau før gondolen tok meg ned til Courmayeur.
Mont Blanc de Tacul
GPS-track og data fra turen ligger her
Etter en hviledag nede i varmen med god mat og en ettertraktet dusj la jeg en ganske åpen plan denne dagen. Jeg pakket for en 15-timersdag, i tilfelle det gikk spor helt til Mont Blanc, da hadde jeg gått for den og retur ned Goûter-ruta (normalruta opp til Mont Blanc). Ett alternativ var også å gå ned Mulets-refugeen hvis det gikk spor der. Hvis ikke Mont Blanc kunne gåes, kanskje Mont Blanc de Tacul (4248m) kunne nåes å dermed bli en veldig bra akklimatiseringstur før Matterhorn (4478m). Refugeen Cosmiques var stengt for sesongen og jeg hadde ikke med overnattingsutstyr for å overnatte i den kalde hytta Abri Simond, så det ble å ta første gondol opp kl 08.10 om morgenen. Om det hadde gått ann å gå helt til Mont Blanc denne dagen ville jeg ikke ha nådd tilbake til Aiguille du Midi før siste gondol ned til Chamonix, så derfor sto planen i å gå ned enten Goûter/Mulets-rutene selv om dette ville ha blitt en enormt lang dag. I verste fall hadde jeg kunne overnattet på Refuge du Goûter eller noen av de andre hyttene.
Da jeg gikk ned fra Aiguille du Midi til breen kunne jeg ikke se noen spor som gikk opp brefallet mot Mont Blanc du Tacul. Plan A om å gå helt til Mont Blanc ble altså flyttet til Plan Å og ambisjonen for dagen ble kraftig redusert. Kanskje kunne Plan B gjennomføres, altså Mont Blanc du Tacul? Bildet til høyre viser min valgte rute opp det store brefallet. Bildet er tatt etter jeg har gått der så om du ser nært nok på bildet vil du kanskje se skispor opp mot brefallet. Det var noen som gikk opp et stykke å rant ned da jeg kom ned fra brefallet.
Det skulle bli en tidkrevende prosess å finne en så trygg rute som mulig opp brefallet. For det første var nysnøen enkelte steder godt over knehøyden og temmelig slitsom å gå i. For det andre dekket den til mange bresprekker. Flittig bruk av isøksa gjorde at jeg snart fant de første sprekkene før jeg trampet meg uti de. Totalt på turen ble 16/16 bresprekker som lå skjult i snøen detektert før jeg trampet meg i dem.
De første sprekkene i brefallet var av seriøs størrelse, spektakulære å se på men ikke ett sted jeg har ønske om å ramle neddi. For å redusere sannsynligheten for at noe sånt kunne skje la jeg om ruta etter å ha passert de første store sprekkene. Normalt sett tar man seg opp brefallet og kanskje ut mot høyre, men jeg søkte meg inn mot venstre og opp en ganske bratt isbakke (45 graders helning) mot Triangle du Tacul, en liten fortopp på 3900m. På litt avstand så helninga bratt ut med passelig mjuk sommersnø over selve isen slik at det skulle bli greit å få godt feste til stegjern og isøks. Men på det meste av den 150 høydemeter lange bakken lå det nysnø som vinden hadde herjet med for noen dager siden. Den kunne potensielt være rasfarlig og det var flere flak som hadde løsnet i samme sektor i brefallet, men alt tydet på at det skjedde under eller umiddelbart etter det store snøfallet. Siden da hadde det vært 2-3 dager med kalde temperaturer slik at den vindpåvirka snøen teoretisk skulle ha fått ett greit feste nå.
Jeg kom meg forsiktig over noen sprekker og snøbroer til før jeg startet på den bratte bakken opp. Nysnøen som lå over sommersnøen hadde svært godt feste til underlaget. Tok kontinuerlig noen "hand-shear" tester oppover hele veien for å forsikre meg at jeg hadde gode marginer hele veien opp.
Matterhorn
Liongratruta til Matterhorn tar utgangspunktet i start ved tettstedet Breuil Cervinia på 2000-meters høyde. Ganske langt til toppen derfra, så de fleste overnatter på Rifugio Duca degli Abruzzi all'Oriondé (2800m) og/eller ved Rifugio Carrel (3800m). Jeg kjørte opp til tettstedet, og utenfor sesong som det er nå var det omtrent ingen aktivitet i det lille stedet bortsett fra mye byggearbeid. Både supermarkedet og restauranter var stengt i mellomsesongen mellom sommer og vinter. Jeg fant ut at refugeen på 2800m hadde blitt stengt for sesongen (lite informasjon på hjemmesidene til refugeen). Opp til denne refugeen går det en vei, eller som jeg fant ut etter hvert, en temmelig dårlig vei. På nett står det at man kan ta taxi opp dit, men det stemmer ikke, så man må gå eller eventuelt sykle opp.
Det gjensto to dager igjen til jeg måtte levere bilen og en dag med fint vær før det skulle skye over. Det var altså bare en mulighet igjen. Håpet var at de siste dagers solstråling og temperaturøkning hadde smeltet bort så mye snø som mulig til at jeg kunne få gått Matterhorn, alene. Men å gå fra 2000m til toppen hørtes ikke helt overkommelig ut så tidlig på morgenen kjørte jeg opp mot refugeen på 2800m. Veien var i dårlig stand, steinete som bare hjuling å absolutt ikke noen vei for en bybil som den Fiaten jeg hadde. Brukte derfor en god time opp får å unngå å rasere leiebilen.
Fra refugeen på 2800m gjenstår det fortsatt mange høydemetre, men nå var jeg såpass godt akklimatisert at jeg satset på at det skulle gå ganske greit kondisjonsmessig.
Bildene på høyre side illustrerer mesteparten av ruta opp ryggen bortsett fra at det er vanskelig å se akkurat hvor lang og hvor mange utfordringer man møter på. Det blir ganske mange hamrer, kneiker, hyller, skar og smale egger etter hvert som alle har høy eksponeringsgrad. Det var derfor klart at det kom til å ta tid å ta seg både opp og ned her med nysnøen som lå uten særlig feste til underlaget.
Første del av turen tok meg opp fra refugeen til skaret på 3500m hvor selve ryggen starter. Dette var en fin og enkel tur, noe klyving og vandring i ur. Ved 3400m i sørsiden av toppen Tete du Lion gikk det steinras omtrent konstant, samt fra flere steder på Matterhorns sørside. Flere av disse steinsprangene var nærtgående, såpass nært at jeg måtte dukke og hoppe for å unngå å bli truffet flere ganger på et relativt lite område. For hver gang jeg hørte raset gikk stoppet jeg opp, observerte steinenes bane og gjorde unnamanøvren som var nødvendig når det kom nært nok.
 |
 |
 |
Fra skaret på 3500m går ruta på eller på sidene av ryggen opp til en mer den første fortoppen på turen, Pic Tyndall (4239m). Segmentet startet med litt lettgått ur opp til turens første klyvepunkt. Halvveis fast fjell til fast fjell var fint å klyve på men jeg måtte være litt obs på isete partier som kunne ligge. Nysnøen var heller ikke særlig holdbar så ingen hjelp å få der. Det vanskeligste klatrepunktet på hele turen kom i en 10-15m høy vertikal vegg like under Rifugio Carrel. Klatreteknisk er den vel fort en grad 4, men her var det mye hard is på alle tak til både hender og føtter. Her kom det faste tauet til hjelp så jeg brukte det til å komme meg opp.
Hjelpemidlene opp rute består av tykke tau, noen vaiere samt en del kjettinger. Det gjør jo ting litt enklere for de fleste om de ikke klarer å klatre på selve fjellet. Jeg kunne godt sikre meg i mye av det som henger her som gjorde turen alene mye tryggere. Men om det egentlig burde henge der? Hadde vært hyggelig om ruta hadde vært som den er uten hjelpemidler slik at antallet folk som går opp kanskje hadde blitt noe mindre? Jeg har ikke satt meg for mye inn i argumentene bak alle hjelpemidlene som henger i de alpine fjellene i alpene til at jeg skal ha for sterke meninger om det enda for tydeligvis er det gode argumenter bak det å ha såpass mange hjelpemidler opp relativt krevende ruter som her og andre steder.
Carrel-hytta ble passert, en ganske heftig eim av urin slo meg idet jeg nærmet meg og det hadde blitt urinert i alle kanter rundt hytta samt mitt på stien og ståltrappa opp til den. Så slik er kulturen her altså...
Ovenfor hytta tiltok klyvinga og noen mer tekniske klatreopptak ble passert før jeg beveget meg på flere flotte hyllesystemer inn på sørsiden av eggen ett stykke. Her passerer jeg to karer som ser ut til å slite litt med å origentere seg. Han som klatrer led spørr om jeg kunne peke ut ruta videre og jeg gjør det etter beste evne. Akkurat de neste timetrene var det ganske oversiktlig så jeg sa de fikk se hvor jeg gikk å følge etter. Dette var i et lite parti hvor det ikke hang noen hjelpemidler ettersom det var relativt enkelt å klyve opp etter en veldig definert rute mener nå jeg. De to karene startet fra Carrel-hytta på 3800m like før jeg startet fra hytta på 2800m. Jeg møtte de på vel 3950m. Så på 3.5 timer hadde de gått 150 høydemetre mens jeg hadde gått 1150 høydemetre. Ikke for å skryte av at jeg skal være så sprek, men det gikk alvorlig sakte med de to karene.
Øvre del av ryggen opp mot Pic Tyndall var forholdsvis grei, mye av stien glir over på nordsiden så stegjern kom til god bruk. Forran meg hadde jeg to lag mens bak meg hadde jeg ett lag. På turen opp hadde jeg møtt 2 lag som hadde snudd grunnet forholdene og utfordringer med å akklimatisere seg. Det var ingen spor fra noen som hadde gått opp her før i dag så vi alle hadde nok siktet oss inn på denne siste dagen før nytt vær skulle komme inn.
Fra Pic Tyndall til toppen av Matterhorn økte eksponeringen samt at det var ganske kuppert mikrolandskap over selve ryggen av Pic Tyndall. Dette var en virkelig fin variasjon i ruta opp til Matterhorn må sies! Tror det var en 4-5 skar og småtopper bortover ryggen før den siste stigningen til Matterhorn startet.
Mye helikopteraktivitet rundt fjellet, svært mye egentlig. Tok omtrent aldri slutt og de var temmelig nærgående.
Litt av ei kneik denne siste-etappen til toppen av Matterhorn, luftig og eksponert og høy kvalitet på klatringa. Hjelpetauene henger mest i veien, men gjorde det enklere for meg å få sikret meg selv der jeg mener selv det var nødvendig. (Dessverre) henger det også en 15m høy stige opp cruxet for de som ikke klarer klatringa. Over fortoppen (noen kaller den den Italienske toppen) og ut på hovedtoppen. Ingen spor å se fra normalruta og der opp var det mye mer snø grunnet den nordøstlig-vendte traseen normalruta følger. Varmt, helt vindstille og en meget klar og fin utsikt fra toppen. Alene var jeg å så jeg satt her oppe ei halvtimes tid før jeg begynte å bevege meg nedover igjen.
Returen gikk fint, jeg hadde med et 30m lang halvtau jeg rappellerte ned mye av ruta på. Ruta var også bygd opp slik at man skal kunne rappellere ned på 30m tau med kjetting-standplasser hvert 15'ende meter. Jeg passerte også de andre lagene på tur ned. De to karene jeg møtte på tur opp hadde heldigvis snudd på rundt 4100m og de møtte jeg på nøyaktig samme plass som der vi møttes på tur opp. De så slitne ut og det var ikke mye kommunikasjon igjen mellom de to. Da jeg kom ned til bilen på 2800m ventet jeg til det ble mørkt å så snart hodelyktene ble skrudd på la jeg merke til at de to karene kanskje hadde kommet seg snaut 50 høydemetre ned fra der jeg passerte dem. Altså de var fortsatt på 3900m, i sin snart 15'ende time på turen. Ble så jeg fulgte med de i noen timer for å se om de kom seg ned til Carrellhytta, noe de gjorde. Ett annet lag som gikk Zmuttruta kom også ned i mørket etter en passe lang dag! Hodelyktene fra de to lagene sees i bildene under.
Og med det var årets korte ferie over, eller muligens ikke? En ide vokste på meg om å utvide turen litt. Kommer mer om den i en turrapport seinere. Italia del 2: Aktive vulkaner
User comments
Fantastisk !!
Written by HegeSA 11.10.2023 08:46Ser ut som du hadde helt supre feriedager !!!
Og den turen/ruta til Matterhorn hadde vært noe :) Ser mer artig ut enn normalruten
Sv: Fantastisk !!
Written by Þróndeimr 13.10.2023 13:39Tipper du absolutt vil like den ruta der ja! Nå har jeg ikke gått normalruta enda selv heller da, så jeg kan jo ikke gi ett helt objektivt svar på hvilke rute som passer best men.
Imponert!
Written by Øyvindbr 09.10.2023 12:19For det første er du råtøff, men for det andre så er det ikke mange som er i nærheten av å ha opplevd så mye ekstremt flott som deg!!
Sv: Imponert!
Written by Þróndeimr 13.10.2023 13:36Hehe, er mange som opplever mye variert da og i sin boble er det også veldig flott og variert. Jeg lever nå i min boble igjen, mange mangler på variasjonsfronten her også. Spahotell har jeg ikke prøvd for eksempel! ;)
Utrolig bra!
Written by Icemann99 08.10.2023 20:37Nok en gang unge mainn... Kjempeimponert!
Og som alltid god beskivelse av turen med flotte bilder!
Skjønne ikke kor du tar energien fra.
Sv: Utrolig bra!
Written by Þróndeimr 13.10.2023 13:32Energien forsvinner hvis jeg forholder meg til normer og rammer satt av andre mennesker. Det skal lyttes til, men det må blandes med eget perspektiv og de fysiske regler slik jeg forstår dem. Om jeg flyter i egen regi får jeg svar på nysgjerrigheten og det gir drivkraft. Er vel ett slags filosofisk svar på spørsmålet om energi! :P
Sykt RÅTT!!
Written by Gunski 08.10.2023 09:01Bestige selveste Matterhorn alene er vel ikke mange som gjør, du er helt RÅ !! Rapport og bilder står til terningkast seks ! -> Helt fantastisk Christian :-)
Sv: Sykt RÅTT!!
Written by Þróndeimr 13.10.2023 13:23Takker! :)
wow...
Written by arntfla 07.10.2023 11:08Takk for utrolig flott rapport og fantastiske bilder!
Sv: wow...
Written by Þróndeimr 13.10.2023 13:23Takker! :)