Eggen og Kvassryggen (08.08.2008)

Skrevet av Carl Fredrik Hagen

© Sondre Kvambekk

Kart

© Statens kartverk

---

Turdeltakere
Carl Fredrik Hagen
Sondre Kvambekk
Bjørn-Even Verbeke
Ånund Kvambekk

Nå midt i julestria, hvor de fleste stresser med gaver og flyr fra butikk til butikk, er det vel godt å koble av med en turrapport fra ”Ludogenerasjonen”? Turen ble gjennomført i sommer, nærmere bestemt 8. august, og inneholdt 6 topper, hvorav 3 stk. var 2K. Dette var den siste turen i det lille ”fjellraidet” vi hadde i august 2008.
Vi startet fra Vargbakken i 11-tiden etter å ha pakket ut fra hytta til Bjørn-Even på Eidsbugarden og kjørt via Ryfoss til Flya. I bilen var vi litt tvilende… Ville dette gå? Målet var Kvassryggen og Eggen. Regnet høljet ned og skyene hang tett ned i dalbunnen i det vi kjørte langs Vangsmjøsa, som for øyeblikket skummet. Da vi stoppet på Statoil på Ryfoss for obligatorisk bollestopp og litt bensin, begynte det å klarne litt opp, og vi øynet håp. Da vi gikk ut av bilen, var det opphold, men vi var innstilte på drittvær, og i alle fall noen av oss hadde med riktige og nok klær..:-)

Vi fulgte merka sti forbi Knutshøe og krysset Leirungsåe ved den store kloppen og gikk litt sørover. Så tok vi av fra stien og gikk oppom Semelhøe (1302). Dette er en liten sukkertopp, som vi bare stakk oppom for moro skyld. Deretter gikk vi på venstre side av elven fra Bukkehåmårtjønne og krysset denne langt oppe. Det var tydelig tråkk oppover mot Bukkehåmåren. Rett før den første toppen er det noen merkelige formasjoner. Fjellet har overheng og det er spennende å stå utpå tuppen og vite at du bare har luft under deg.
Da vi endelig nådde toppen av Bukkehåmåren (1910), fikk vi et fint skue mot Knutshøe, Gjende, delvis Besshøe og Kvassryggen. Eggen kom også på noen snarvisitter innimellom. Det var et tynt nysnølag over 2000 m.

© Sondre Kvambekk

Været hadde ikke vært så aller verst hittil på turen. Men i det vi forlot toppen og satte kursen mot Kvassryggen, begynte det fot alvor! En sinnsyk hagleskur kom, temperaturen sank. Det la seg et islag med hagl oppå steinene, noe som førte til at vi måtte senke tempoet litt. Sondre og Carl Fredrik lå litt foran Bjørn-Even og Ånund. I det vi kommer opp på ca. 1980 meters høyde begynner Carl F å høre en merkelig suselyd inne i hetten på Falketind-jakka si. Han tenkte det ikke var noe farlig, bare gore-tex-impringneringen eller noe som jobbet. Men da Sondre og Carl F endelig kom til toppvarden, gar sistnevnte opp på varden og tar ”give-me-five” med Sondre. Da begynner Sondre plutselig å beine nedover fra toppen. CF skjønner ingen ting. I det han tar av hetten for å høre, sier det ”pzzzzhhsj!!!” Han beiner som en villmann nedover fjellsiden og lurer på hva som skjedde. Det viste seg at det var enorm spenning i lufta som ble utløst pga. jernstang rundt hetten. Håret til CF stod rett opp og bar tydelig preg av støt.

© Sondre Kvambekk

© Sondre Kvambekk

Hele gjengen fikk samlet seg, og vurderte hvorvidt det var forsvarlig å gå videre mot Eggen. Vi visste det var et stykke dit, og vi skulle hjem til Asker på kvelden. Bjørn-Even hadde ikke akkurat på seg de beste regnklærne og var gjennomvåt. Vi bestemte oss allikevel å fortsette. Vår store trang til nye bestigninger og utfordringer ble for stor.
Vi gikk ned i retning tjern 1678, og begynte oppstigningen mot Eggen bakfra. Vi hadde lest at det kanskje var litt småklyving her, men glatt fjell tiltross; det gikk smertefritt og vi kom oss opp på Eggen (2041). Utrolig deilig å komme opp her og se ned i Nørdre Tjønnholet og skimte Memurubu langt der nede. Det var litt hagl i lufta, så vi turte ikke stå på varden lenge. Eggen har jo en sekundærtopp, Eggen sørtoppen. Denne satte vi kursen mot nå. Vi gikk først ned i et lite skar, så rundet en liten knaus og så lett opp på sørtoppen (2038). Her fikk vi se veien videre til Høgdebrotet, som har ett parti som krever litt lett klatring. Etter litt fotografering, gikk vi samme vei ned igjen. Sondre hadde frosset noe hemningsløst på fingrene over en lengre periode før Eggen og mens vi var der oppe. Så rett etter retretten fra sørtoppen, måtte CF komme med sin assistanse i form av varme votter (han har alltid med seg litt for mye klær, enn litt for lite. Noe spesielt Sondre var glad for;-))

© Sondre Kvambekk

© Sondre Kvambekk

© Sondre Kvambekk

Vi fulgte Svarva et stykke nedover. Området bærer preg av isens herjinger, med mye løsmasser og skurt fjell. Dagens siste topp, Veslløyfttinden, skulle bestiges. Dette var en topp Sondre fikk for seg at vi skulle ta på vei ned fra Eggen. Da vi kom opp tittet sola fram og vi nøt alt slitet og arbeid vi hadde lagt bak oss. Nå gjenstod det bare en kjedelig transportetappe langs Øvre Leirungen og Leirungsåe fram til kloppen vi passerte tidligere på dagen. Stien på sørsiden av Øv. Leirungen var ELENDIG og vi vasset i høye vierkratt. De unge gutta, Sondre, B-E og CF, valgte å vasse i myra, mens Ånund tok landveien.
Etter en uke på tur, var beina slitne. Det verket faktisk godt i lårene. Det var ikke bare denne turen som hadde bidratt til det. I løpet av de siste 6 dagene hadde vi nemlig besteget følgende topper: Sjogholstind og Mjølkedalstind + Olavsbunut (uten CF), Hundeknappen, Utsikten, Mjølkedalspiggen, Søre Sagi, Galdeberget, Slettmarkkampen, Slettmarkpiggen, Hjelledalstind og Koldedalstind.

Vi satte oss fornøyde inn i bilen og gav bånn gass ned mot Oslo. Gjett om pizzaen fra Peppes på Beito smakte godt ;-)

Flere bilder