Blokktindtraversen og Straumdalstinden (25.08.2023)

© Christian Nesset

Skulle prøve meg på Blokktindene med litt smalt skjema i forhold til ferjer og og kjøring sørover. Planen var å prøve meg på Store og Lille Blokktinden, samt traversere videre sørøstover på de mange småtoppene langs sørøstryggen der. Da jeg våknet i bilen på nordsiden av Tjongsfjorden ble jeg oppmerksom på en topp noe lengre øst for Blokktindene, Straumdalstinden. Den så rimelig spektakulær ut, og ettersom den ikke tilhører i gruppa av topp ti mest vanskelige topper i Norge var kanskje denne også innfor å solere opp.

Uten tid til å lese meg opp om noe, heiv jeg ei sele, endel kammer og nøtter, slynger og ett lett 30m halvtau i sekken, samt mat og drikke for en 8-9 timerstur.

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

Gikk inn via Blokkvatnet, opp over sva og lettgått fjellterreng til jeg kom opp på ryggen ved noen blokkete pinakler. La igjen sekken og var raskt opp og ned fra Store Blokktinden. Det var trossalt Lille Blokktinden og alt etter det som var dagens indrefilet. Jeg traverserte over noen sva og kom meg ganske høyt opp mot en fortopp under Lille Blokktinden før jeg rundet av ut på sørvestsiden. Hadde sanset meg fram til at det kanskje fantes noe hyllegallerier her og det gjorde det, såvidt! Meget eksponert til tider, men også lange passasjer som var spaserbare ledet dette hyllesystemet meg utover langs Lille Blokktindens sørvestvegger.

På kartet hadde jeg to mulige prospekter, en midtre renne og en lengre sør, men det så ikke ut som at hyllesystemet nådde ut til den lengst sør. 50m før midtre renne så jeg en direktevariant rett opp som så forholdsvis grei ut. Svært eksponert, men med gode tak. Kløyv opp her, men havnet snart inn i grad 3-terreng. Ca 20m opp ble dette til grad 4 eller grad 5-terreng uten særlig mulighet for noe sikring, alt var bare svaete og det som så ut som positive tak var svært negative. Her ble det bail og rappell ned. Totalt mistet jeg nøyaktig en time på å rote her. Jeg gikk ut til midtre renne, som var ganske grei, et par opptak opp mot en grad 3 så var resten snill klyving opp til Lille Blokktinden. En nokså kompleks og vanskelig topp å nå denne.

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

Litt kronglete veivalg ned fra Litle Blokktinden med rappeller og leting etter enkleste rute. Ruta gikk ned til de tydelige hyllegalleriene som skjærer langs hele sørvestsiden av Blokktindene. Her fant jeg et sauetråkk som var enkelt å følge ut mot toppene SØ2 og SØ3. Artig nedklatring i grad 2 og 3-land ned fra SØ2, for så å ta SØ3 som var en enkel sak med litt artig klyving.

Etter besøket på SØ2 og SØ3 var jeg litt i tvil om videre prosjekt. Ville ikke nå Straumdalstinden samt rekke ferga jeg hadde planer om. Men jeg kom etter hvert fram til at det ville være verdt det å prøve seg på Straumdalstinden, ta ei seinere ferje og heller tape søvn på det så fin som den toppen så ut til å være. Regnskapet var at jeg måtte nå båten inn til Torfinnsbu på Bygdin i Jotunheimen innen kl 09.00 dagen etter. Turen dit er på rundt 12 timer, pluss/minus noe med flommer og ødelagte veier i Trøndelag og Innlandet.

Så jeg gikk bort fra hovedplanen om å utforske mest mulig av Blokktindane i bytte mot det som mest trolig var mye finere klyving og klatring opp Straumdalstinden. Ut i fra kartet var det mindre bratt på nordvestryggen av Straumdalstinden. Sørøstryggen så smalere ut og med en 20m høy vertikal hammer med uant klatring på. På nordvestryggen så det ut til at de fleste hamrene kanskje var 5-10m høy med flere muligheter ut på sidene ettersom denne ryggen var noe bredere. Ellers hadde jeg ikke noe nett på mobilen til å lese meg opp på noe om rutene opp her så jeg måtte ta utgangspunktet i detaljkartet jeg hadde lastet inn på forhånd å gå for det. Synes dessuten det er svært artig med slikt impulsive valg i temmelig hårete og krevende terreng for det løser seg på en god måte selv om det ser umulig ut på avstand.

Jeg traverserte over grovur på nordøstsiden av Blokktindene og videre ned og opp fine sva til jeg var under Kjettinden som jeg egentlig også hadde tatt med meg om jeg hadde mer tid. Ryggen opp til Straumdalstinden startet fint med fast og artig klyving som etter hvert gikk over i klatring opp sva, noen hamrer og inn i diederer opp mot grad 3+. Det meste var godt innafor å solere. Men plutselig dukket det opp en 8m høy vertikal vegg med noen svært smale riss og sprekker i. Ingen enklere muligheter ut på verken av sidene. Selve hammeren kunne jeg raskt konstatere at dette er seriøs klatring ett sted mellom høy grad 5 og 7. Med joggesko var det klart at jeg måtte jukse meg opp så jeg bygde en stige av to slynger som jeg hang etter kilene og flyttet for hver halvmeter opp. Fikk også stramt tau med taubrems og overhåndsknute bak som jeg justerte for hver halvmeter opp jeg kom. Dette fungerte godt men hadde selvsagt fungert bedre med en grigri/microtraxion med på turen. Kom meg opp og ut ifra det jeg kjente er nok ruta opp her på svak eller midtre spekter av en grad 6?

Dette er nok en av de ukjente og ugraderte toppene i landet som kanskje hører hjemme på topp ti-lista av Norges vanskeligste topper, eller er sørøstryggen veldig mye lettere?

Rappeller ned samme vei som opp, ettersom jeg hang igjen det meste av utstyr opp den krevende hammeren. Raskt videre ned til veien og jogging ut til bilen for å rekke ferga kl 18.20, noe som gikk på minuttet.

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset