Sulitjelma til Hellmobotn på norsk side (10.08.2023)

Sulitjelma til Helmobotn 10-17.08.2023

Lena lurte på om vi ville være med å gå fra Sulitjelma til Helmobotn innerst i Tysfjorden på norsk side av grensen, og det hadde vi jo. De fleste går Nordkalottruten i Sverige på denne delen av norge på langs da terrenget der er mye snillere enn i Norge. Vi hadde funnet en beskrivelse på ut.no der en familie med to barn på 9 og 11 hadde gått denne etappen, så vi valgte å stort sett følge denne ruten. De hadde brukt seks dager pluss en kviledag. Vi la inn 8 dager totalt på turen og tenkte at vi hadde god tid og at vi kunne legge om ruten litt og gå om en kommunetopp på veien (Gasskatjåhkkå i Hammarøy), men ting går ikke alltid som planlagt. Det viste seg at disse ungene må være noen superunger, for vi hadde ikke sjanse til å gå holde tritt med de. Link til deres turrapport her: https://ut.no/turforslag/1115774/norge-pa-langs-med-barn-etappe-141-sulitjelma-hellmobotn

Dag 1: Ny-Sulitjelma fjellstue til Sorjushytta, 11,4 km
Vi avtaltes å møtes på Ny-Sulitjelma fjellstue om formiddagen torsdag 10.08. Lena og Ole Henrik hadde overnattet der. Guttene kjørte en bil og all bagasje til veis ende, mens jeg og Lena gikk uten bagasje langs DNT stien fra Ny-Sulitjelma fjellstue til stistart mot Sorjushytta. Jeg og Bjørn hadde gått denne etappen for ett par år siden da vi var på Ålmajokka. Vi hadde tunge sekker med litt ekstra god mat og drikke til første kveld på hytta. Greit å steingå over elvene nå, noen tunge oppoverbakker, men atort sett greit terreng å gå i og godt merket løype. Vi fikk anbefalt av en vi traff på veien å holde seg på høyre side av elven siste stykket ned mot hytta, ikke benytte seg av de to siste broene da den nest siste var i dårlig stand. Vi skulle bare holde oss på ett snøfelt og følge dette nedover. Vi gjorde det og det gikk greit. Det var flere folk på hytta, men vi fikk sikringsbua for oss selv og koste oss med rødvin og skikkelig god middag.

Dag 2: Sorjushytta til Blåmannisvatnet, 17,6 km
Neste dag startet med fint vær og vi la i vei fra hytta i godt mot. Fulgte først stien tilbake litt over første broa og fulgte så langs vannet Bajep Sårjåsjavvre til litt før elva ned fra 990 vannet før vi begynte å gå opp til 990 vannet. Gikk sakte oppover lia med tunge sekker. Fortsatte videre oppover til 1098 vannet i relativt lettgått terreng. Gikk opp i skaret her der det var steinur og en bratt snøbakke som måtte krysses. Kom oss så vidt opp uten brodder, var isete. Gikk så ned mot Blåmannsisvatnet i ganske greit terreng. De vi hadde rutebeskrivelsen til hadde gått ned til 930 vannet før de krysset elva fra Blåmannsisvatnet, men vi håpte at det gikk ann å krysse helt oppe ved utløpet til Blåmannsisvatnet, for da så det ut til at vi kunne gå opp ett skar mot vann 1058. På Lenas gpskart sto det at det skulle være en demning der, men dette stemte ikke med virkeligheten, og det sto heller ikke noe om dette på papirkartet. Vi gikk frem og så etter den ikke eksisterende demningen og fulgte så vennet/elven nedover for å finne ett sted å krysse uten å måtte svømme i brevann. Det var stri strøm i elva og relativt dypt vann, så vi prøvde oss litt ned langs vann 930 også for å se om utløpet der var bedre. Brukte masse tid på dette før vi til slutt kastet inn håndkleet og fant ett sted det gikk ann å krysse elva. Vannet gikk nesten opp til livet og det var god fart i det, men vi kom oss velberget over alle sammen. Det var nå blitt så seint på kveld og vi var kalde etter isbadet, så vi bestemte oss for å slå leir ved 930 vannet før vi skulle opp i høyden for å krysse Blåmannsisen.
Dag 3: Blåmannsisvatnet til vann nord for Messingmalmvatnan. 15,7 km
Neste dag var det grei temperatur men endel mørke skyer. Vi startet med å gå opp på det navnløse fjellet sør for Leirvatnet. Vi var usikre på om vi skulle gå ned til Leirvatnet og følge langs breen oppover før vi gikk ut på den slik de vi hadde turrapport til gjorde, eller om vi skulle holde høyden og gå over fjellet for å komme oss ned på breen ved 1058 vannet der den var flatere og det så ut til å være mindre sprekker enn lengre nede. Vi valgte å gå over fjellet, og det var tung terreng med tidvis mye steinur. Tok en lunsjpause ved vann 1058 før vi fortsatte ned til breen og ut på den. Det var godt feste på blåisen, men tok på brodder for sikkerhetsskyld. Endel sprekker som måtte forseres, men de var heldigvis ikke veldig brede så gikk fint å hoppe over de. Kom en skikkelig regnbyge da vi var på breen. Fasinerende med alle de fine blåfargene, men godt å komme over til andre siden. Det var skikkelig morenemark vi kom i på andre siden av breen. Vi slet oss opp en bratt og løs steinur til toppen av ett skar der vi så ned på Messingmalmvatnene. Vi valgte å ikke gå ned til vannene da det er noen veldig bratte snøfonner å forsere om en skal gå rundt, men gikk heller opp enda en bratt steinur nesten til toppen av Leirvassfjellet. Rundet toppen og gikk ned langs ryggen og fulgte ryggen langs nordenden av Messingmalmvatnan ett stykke før vi fulgte ett dalsøkk ned til ett lite vann der det var fint å vade over elva. Slo opp leir her.
Dag 4. Messingmalmvatnan til Ragohytta
Nå var vi nesten en dag etter skjema i forhold til turbeskrivelsen vi fulgte, så det vi hadde tenkt å ha som hviledag på Ragohytta ble brukt til å gå til Ragohytta. Først i relativt lettgått terreng over en rygg og ned til Kvitvatnet som vi gikk til nordenden av og fulgte så noen varder nordover. Her er det stup og skrenter ned mot Nedre Veiskillevatnet , men vi fant en grei vei ned selv om vardene tok brått slutt. God pause ved Nedre Veiskillevatnet i sol og finvær før vi fortsatte mot nasjonalparkgrensa. Fulgte dalen sør for Balgestjårro. Rotete terreng her, mange fjellformasjoner som går på tvers av marsretninga, så blir litt opp og ned. Gikk godt på oversiden av vann 789 der det var helt kurant å krysse elva, gikk så mellom vann 863 og 871 og fulgte snødekke og svaberg oppover på venstre side av elva. Krysset stien uten å merke det. Satte så kurs inn dalen mot 1051 vannet med Litlrago til venstre. I starten var det fint å gå på snøfelt, men etterhvert ble det rotete terreng med fjellrygger på tvers av marsjretningen, så vi kom nok litt for langt til høyre og høyt opp, er sikkert bedre å holde mer til venstre. Ble litt knotete å komme ned mot vannet, bratt og stup, men vi fant en vei ned til slutt. Her var det svaberg med masse stein, prøvde å finne den mest lettgåtte veien og valgte å krysse bekken rett før vann ca 1040 og så gå på venstre side av den lille høyden. Endel steinur å forsere før det etterhvert ble mer svaberg. Heldigvis var det for det meste tørt berg så det gikk greit å gå, hadde vært mer problematisk hvis det var vått. Fulgte svaberg ned mot vann 901 og videre nedover mot Ragohytta i stadig brattere terreng, før det flatet ut siste kilometer før hytta. Her kom vi ettehvert også inn på den merkede stien til hytta. Veldig deilig å komme frem, eneste skår i gleden var att ett tysk/østerrisk par som hadde gått fra parkeringa i Rago kom til hytta 5 minutter før oss, så vi måtte legge oss i telt. Ragohytta er en åpen statskogkoie der det kan overnatte fire personer.
Dag 5 Ragohytta til Langvatnet
Dagen startet med å følge sti til hytta ved Ragovatnet. Stien var til tider litt vanskelig å følge, noen steder var det tydelig sti andre steder spredt varding. Lettgått først til nedstigningen til vannet, deretter mer kupert og tildels gjenngrodd. Fra hytta var det sti til det lille av Ragovatnan som vi fugte. Gikk så på venstre side av vannet, delvis på sti kom over noen varder og antydning til sti når vi fortsatte opp ryggen mot Snøtoppvatnan, men mistet vardene og stien før toppen. Fant de igjen på nedstigningen mot vannet og noe langs vannet før de igjen forsvant. Vi rundet vestsiden av det nordliste snøtoppvannet, og så begynte moroa. Vi prøvde å holde samme høyde og runde rundt Snøtoppen, men det var mye vegetasjon, steinur, skrenter som vanskeliggjorde det, så vi ente med å følge noen elgtråkk ned i terrenget til der det var mer skog og mindre ur og skrenter. Vi rundet venstresiden av 450 toppen før vi kom oss ned til utløpet av Trollvannet. Varmt og fint vær i dag så gjorde godt å komme til rennende vann og få slukket tørsten. God lunsjpause her før ny stigning. Det var mye stup og skrenter men med litt småklyving og følging av dyretråkk kom vi oss opp første kneika. Da ble det litt slakere terreng ett stykke, før det ble bratt opp siste biten i skaret ved Vestre Alep. Ned mot Langvatnet var det sva som tildels var glatte, etterfulgt av steinur, så det var bare å gå sakte men sikkert nedover. Langvatnet var veldig nedtappet så vi kunne ta en snarvei delvis over vannet og slapp å gå omvei om demningen. Det begynte å pøsregne da vi gikk bortover nordenden av vannet så det ble en rask oppsett av telt for natten her. Vi ble enige om at kommunetoppturen var bare å glemme siden Lena og Ole-Henrik hadde en tidsfrist og senest måtte ta båten fra Helmobotn om to dager. Toppen lå uansett med nesa i sky de neste dagene så det gjorde ikke noe at den ble utsatt til senere. Vil ha godt vær når den skal gåes.
Dag 6. Langvatnet til Tjåkkhul 23,3 km
Det hadde sluttet å regne i løpet av natten så vi pakket sammen og fortsatte videre på vår ferd. Vi gikk mellom småsjøan og over ryggen til Sorjos og ned på andre siden mot sørvest enden av Varreviejekjavrre. Her var det veldg bratte svaberg som tildels var glatte. Vi var veldig glad for at det ikke regnet slik at vi kunne snirkle oss inn på tørt berg der det var mulig. Måtte dreie mot høyre for å unngå stup. Siste bit fulgte vi elven nedover til vannet. Lettgått langs vannet med unntak av et parti med steinur. Fulgte så vestreelva oppover i lettgått terreng og gikk på venstreside av vann 697. Da kom vi inn i terreng med tverrgående sva/fjellrygger som gikk på tvers av gåretningen. Var delvis vardet vei som vi forsøkte å følge. Mye opp og ned her. Krysset elva nedenfor Tjåkkuljavre uten problem før vi krysset oss oppover ryggen til Tjåkkhul, også her med langsgående fjellformasjoner. Slå leir ved ett lite vann like etter å ha begynt nedstigningen fra ryggen.
Dag 7. Tjåkkhul til vann 579 20,3 km
Våknet opp til nok en fin dag med bare ett siste fjell å krysse før Hellmobotn. Småkupert terreng i starten med små sva/fjellrygger på tvers av gangretningen som man ikke vet om ender i stup eller man kan gå videre på. Krysset greit elven nedenfor Snjasjkasvavrre og fortsatte oppover Savtsasvarre i krevende terreng med kryssende sva/stup/skrenter. Fulgte sporet vi hadde funnet på ut.no, og de hadde gått helt opp til 1000 moh før de hadde begynt å skjære nedover igjen. Vi så i etterkant at det kanskje hadde vært bedre å gå nede i dalen, men kan hende det er noen vanskelige partier her som gjorde at de gikk helt her oppe. Måtte komme oss ned skrenter og steinur her oppe også og det var mange tunge høydemetre å forsere. Gikk ned mellom Steinfjellet og Savtsasvarre og holdt litt høyden i starten for å finne letteste vei. Er sva/berg/skrenter her også, men nå går de mer i gangretningen så det er enklere å følge selv om man ikke alltid vet om de ender i stup eller om det er enkelt å gå videre før man står på kanten, så ble derfor litt omgåinger her også. Idyllisk dal med mange små vann og bekker. Gikk ett godt stykke nedover før vi slo leir ved vann 579.

Dag 8 Vann 579 til Hellmobotn 13,3 km
Siste dag på tur. Det går båt fra Hellmobotn til Drag kun noen dager i uka og tror ikke den går hele året. Er ingen fastboende i Hellmobotn lengre, kun ferieboliger. Båten gikk kl 20 om kvelden så vi hadde god tid på oss. Vi fortsatte nedover dalen, kronglet litt med disse svaene i blandt som førte oss oppover uten at det var muligheter for å gå ned, så vi fant ut at det var enklest å holde seg nær vannet. Her var også sporadisk varding som vi fulgte når vi fant de, men så var de plutselig vekk igjen. Ved enden av vann 555 står det merket sti på kartet ned til Hellmobotn. Det var bedre varding herfra, og tidvis tydelig sti, men vi slet av og til med å følge vardingen nå også. Lettgått fra vann 555 nedover sva og gammel furuskog til der stien krysser elva på bro. Her blir det veldig bratt, men det er laget trapper og sikringer det bratteste området, noe som var veldig bra, ellers hadde det vært veldig vanskelig å komme ned. Den tilrettelagte stien går langs elva, til venstre for den stien som var tegnet inn på kartet mitt. Vi snakket med folk i bygda etterpå og de sa at den var laget og vedlikehold som dugnadsarbeid, av folk i bygda, så det var veldig imponerende. Etter å ha kommet ned bratta var resten av stien veldig behagelig å gå på. Badet i elva før vi fulgte stien i skog ned til bygda. Kom frem i god tid før båten kom. Vi var litt usikre på om båten måtte forhåndsbestilles, så vi bestilte billetter på nett fra Hellmobotn og det var bra, for den må forhåndsbestilles. Koste oss i finværet til båten kom og tok den til Drag der det var ett fint venterom vi overnattet på. Neste morgen tok vi buss fra Drag via Fauske til Sulitjelma der bilene sto.
Bjørn, Lena og Ole Henrik var med.