Fitjaknuten (22.07.2023)

Ferietid! Som i år (i dag...) betyr 12 grader og opplett i Sirdalen - ved turens start jaffal.

Såå me pakka sekker og sykler og kjørte til Ådneram, og parkerte på hytteparkeringsplassen til naboen. Og med det fant me ut kor deiras hytte er ;)
Parkeringsplassen var på ingen måte full denne grå juliaften, me var aldeles aleine faktisk.

Av med sykler, på med sekker, og første tur for hundene i sykkeltralla. Me visste jo at turen var lang, så planen var å spare søte små poter så de holdt heile turen. DET var ikkje dei søte små enige i. Så me hadde hylekor all the way. Trøste og bære for ein stereo!

Me fant ein teltplass ikkje så langt fra kraftstasjonen, og rigga oss til ein koselig camp. Det kjørte et par biler forbi, såg ut som bønder som kikka etter sauene sine. Dei smilte og helste, god stemning. Molly og Luca måtte pent gå i bånd heile tida, for dei ville gjerne og kikka etter sauene. Sa eg kikka? Meinte springe.
På natta, når alle sov søtt, kom det til og med ein ulldott utforbi teltet og ropte æddabædda. Eller bæææ på sitt språk då.

Lørdag morgen, opplett. Så langt så godt. Klok av skade fra tidligere turer i høgare deler av heia pakka me for alle årstider: Ull og ull og ull, regnjakke, boblejakke, votter, hals og lue. Me har vore ute ei vinternatt før. Eller sommerdag på vestlandet. Mye det samme.

Så sykla me dei siste to kilometerne til stistart, og satte fra oss syklene (eller djevelens oppfinnelser som hundene høglytt påpeikte) og begynte å gå.

Gjekk inn til Grauthellar og kikka på hytttene. Må sei at den nye hytta til DnT er virkelig flott! Får vurdere å sove på ei slik ei i framtida :)

Ferden fortsatte innøve heia, på rødmerka sti, og været viste sitt sanne lunefulle seg. Me fekk virkelig alle årstider. Det var rester av snøfonner, det regna, det blåste, temperaturen sank til fem grader, så skinte det opp, så kom skodda, så var det på an igjen. Og me gjekk og me gjekk. Det var nokså kupert innover, men bare slutten var antydning til bratt. Stiene var gode og godt merka, men gjekk ikkje der ut meine at dei går. Siste kneika opp er det ikkje merka og ikkje sti, men greit å gå og finne frem.

På kartet ser vi jo at det bare er nåken kilometer bort til Lysekammen, og der har me jo vore. Ser på et anna innlegg på Peakbook at dei har sett Napen fra samme sted. Og det hadde vore stor stas å sjå både kammen og Napen fra Fidjanuten, men vår utsikt var meget grå. Heilt grå. Så det var bare å ta bilde og komme seg nedøve igjen. Me hadde egentlig tenkt oss bortom Skinnvegen og, men dette suuuuure kaaalde været la ein demper på entusiasmen.

Halvveis tilbake til Grauthedlaren skinte været opp, og dei siste timene var det aldeles nydelig. Det passa godt siden det har vore mye nedbør den siste tida, og elvene var høge og strie - og skoa etterkvart ganske våte.

Vel tilbake til teltet kunne me fyre opp primusen, klinke glaset og gofle i oss kvar vår Real Turmat, som nettopp denne kvelden viste seg fra sin beste side - flaks! Må sei at der er det jammen ymse kvalitet.

Tilsamen blei det 32 km på sykkel (med lydeffekter), 16 km spasertur og 1500 høgdemeter.

Me fortjente ein is på Ådneram etterpå!