Haltende sommerstart på Finnskogen (04.06.2023)
Written by ersystopo (Erlend Råheim)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Rogberget (554m) | 04.06.2023 |
|---|---|---|
| Ruskhaugen (488m) | 04.06.2023 | |
| Storberget (552m) | 04.06.2023 |
Jeg samla opp det jeg fant av frynsete leddbånd og sener i venstre ankel etter langhelga i Skjåk, trøkte sykkelen inn i Tindeekspressen og stakk til Finnskogen en søndag som heldigvis var ledig nok til å gjøre en tur mulig. Parkering nord for bru over Kynna, der vegen tar av fra Gravbergvegen. Noen minutter etter start viser en ås med offensive former seg fram, og det skal vise seg at det er Rogberget, et slags Åsnes' Nanga Parbat i kraft av to bratte sider. Etter hvert oppe der stien tar av - gjømte sykkelen uten å overdrive - sjansen for lømmel og pakk framsto som svært liten. Stien starta nydelig opp ei høgstflate med jamn, fin bånn og tydelig avtrykk. Slikt hadde plutselig blitt viktig, gitt noe raklete stegavvikling på det eine beinet. Forbi et flott utsiktspunkt og etter hvert til topps. Ei infotavle fortalte om grandios utsikt, men den så jeg ikke noe til!
Så det blei en stopp noen titalls høgdemeter under toppen, der det virkelig åpenbarte seg Finnskogsk villmark. Kynnas dalføre er jo mest kjent for ulveflokk nå for tida - et kvalitetsstempel hvis det er villmarkspreg en tar utgangspunkt i.
Sykkelen blir bært ned i vegen - what ....?? Nesten ikke luft i bakdekket! Dette er definitivt ikke tid og sted for uforståelige luft i dekk - forsvinningsnummer. Mikropumpe fram - 100 pump - fiser mer ut enn det går inn. OK, reservedekk, på med det, mer pumping, og etter å ha klart å ikke miste trua i løpet av ca 500 pump med verkende krimp for å låse denne primitive saken i rett vinkel mot ventilen, går det an å sykle igjen. Jeg bestemte meg der og da for å starte et forskingsprosjekt på disse fordømte swykkelslangene, for nå var det nok!
Ned, så jamnt, sugende oppover til ny vegs ende. Derfra til topps på Ruskhaugen gikk det greit i bratt gammalskog.
Det var ganske langt over til Storberget, og overgangsstien mellom denne (nordre) vegen og Kynndammen utgjorde en stor tidsrisiko. Etter Gransjøen tok jeg av på noe som ikke var noe anna enn et slep. Dette varte noe over halvparten av strekningen, men etter hvert løste ting seg opp, og jeg gikk for et stunt rett mot elva. Det brakte ulykke med seg, for fra der jeg sto var det et godt stykke motstrøms til Kynndammen og bru. Etter kvisthauger og elendighet, dukka det opp en svak trillesti, og den gikk heldigvis helt fram. På plassen ved Kynndammen lukta det grill, og det kjente DNT-symbolet skinte fra husveggen.
Endelig en sammenhengende sykkeletappe, som blei avslutta med lang, seig mote på ikke-vedlikeholdt skogsveg. Søk etter traktorvegen som skulle gå opp til Storberget, førte meg helt inn til enden av vegen og en annen traktorveg. Denne viste seg å være dead end, så de siste 100 høgdemetrene blei tilbakelagt i stifritt lende. Toppen var snauhogd og bød virkelig på utsikt. Et skimt av fjell - både i retning Trysil og over Østerdalen.
På veg ned igjen kryssa jeg sør for høgdepunktene og kom inn på slepet som var merka på kart. Så utfor på sykkel, med forsiktighet på grunn av omstendigheter. Planen var å sykle terreng fra Fallåsen-plassene over på skogsveinett lenger øst.
OK, jeg fikk se denne sikkert interessante samlinga av (antatt) finneplasser, men det fantes ingen sti! Så, tilbake til vegen jeg kom ned, og så ned et slep som i følge kartet skulle gå rett ned til stien ved Kynna. Men nei, etter et langt bukkeritt, endte det opp på ei av disse evinnelige høgstflatene. Det føltes som et drastisk valg å kaste seg ut i sterkt hellende tett skau med bånn bestående av store stein med måsalag, men etter mange sykluser av typen - kast sykkel - kom etter - ta opp sykkel - osv., sto jeg på godt syklbar sti langs Kynna. Den leda meg tilbake til Gravbergveg og Tindeekspress.
I etterkant synes jeg det er litt irriterende at det i praksis er umulig å gjøre god nok research av forbindelsesstier mellom vegene på alle tilgjengelige kart. Det mest irriterende er at slik vil det også forbli. Ellers var dette en strålende dag på Finnskogen, men noen øyeblikk av landskapsmessig storhet mellom monsterhøgstflatene.
User comments