Østerholtknatten - Nome (26.05.2023)

Etter turen på Husefjell (394) kjørte jeg i underkant av et kvarter til Østerholtknatten parkering, like ved Svenseid. På denne lille parkeringsplassen var det til og med satt opp et P-skilt, så da slapp jeg i det minste å lure på om det var greit å sette igjen bilen der. Det hender jo innimellom at parkeringer gjøres på tvilsomme steder ...

Østerholtknatten (324) var som forventet også en lettgått topptur, med god sti hele veien. Litt merkelig at denne stien ikke er inntegnet på topografisk norgeskart eller rasterkart, men man finner den imidlertid på OpenStreetMap.

Gåturen startet for øvrig ved å følge grusveien 130 meter tilbake mot nord. Der var det skiltet mot Østerholtknatten, og jeg ruslet svakt nedover mot et jorde. Stien tok imidlertid av til høyre litt før dette jordet, innimellom noen busker. Derfra ble stien snart stor og tydelig, og det var bare å vandre i vei oppover. Fra 150 meters høyde kom et parti hvor stien skrådde småbratt oppover, og samtidig ble noe steinete. Etter dette partiet fortsatte jeg videre på mer vanlig skogssti, med hovedsakelig jord, røtter og avfall fra trærne som underlag. Av og til var det også innslag av nakent berg som stakk opp.

Etter 2-3 litt brattere bakker og et par søkk, flatet terrenget ut, og stien snodde seg gjennom en knall grønn blåbærlyng som lyste opp i sola. Sannelig er det nydelig i skogen på denne tiden altså! Helt klart den fineste tiden, som kunne vart så mye lenger.

Jeg gikk først oppom bergknausen som er høyeste punkt på Østerholtknatten (324), før jeg tok en liten pause på den åpne plassen like nedenfor. Der henger det en postkasse på et tre, og det er skiltet i tilfelle man lurer på hvor man er.

Her visste jeg ikke om alternative stier tilbake til parkeringsplassen, så da ble det retur samme vei som jeg gikk opp. Deretter ventet kjøreturen hjem til Lier.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene