Punkt på Ålfotbreen - Flora, 367/404 (14.05.2023)

Ålfotbreen er fastlandsnorges vestligste bre og var høyest i Flora kommune i sin tid, men klimaendringene har ført til at den har smeltet ned og nå har Keipen overtatt som kommunetopp i Kinn kommune som gamle Flora kommune har blitt en del av. Det er litt usikkert når Keipen overtok som høyeste punkt, men Ålfotbreen ligger ihvertfall inne på 2016 lista over kommunetopper og fortjener ett besøk.

Vi kjørte til Åskora karftverk innerst i Ålfoten og parkerte etter å ha vært på Sunnfjordbjørnen. Sov i bilen her. Jeg hadde meldt meg på DNT tur til Ålfotbreen med Keipen Turlag, Flora Turlag og Midtre Nordfjord Turlag, som arrangerer fellestur til toppen. Det var oppomøte inne ved Åskora kraftstasjon kl. 09.00, og det strømmet på med folk som skulle være med.

Vi hadde parkert der den merkede DNT-stien starter ved ett garasjeanlegg litt forbi selve kraftstasjonen. Det var grønt og fint nede ved fjorden, så første ca 3,5 km ble til fotts med skiene på sekken opp til vann 582. Stien gikk delvis over sva og delvis i skog og noe steinur ved Litle Åskorsvatnet. Litle Åskorsvatnet var veldig nedtappet, nesten ikke vann igjen. I fjor sommer og høst hadde det vært veldig mye vann i det i følge turlederne og mye vann i bekken som går ned til vannet, så da hadde det vært en lang periode der det ikke var mulig å gå stien. I vinter og vår har det vært høye strompriser så da har kraftlaget produsert så mye strøm som mulig og bekken var det også veldig lite vann i og ingen problem å steingå. Etter bekken var det stort sett sva opp mot vann 582 der snøen begynte. Svaene var tørre og fine så veldig fint å gå. Ble en liten pause mens vi skiftet til skisko og ski. Bjørn snudde her og gikk ned igjen til bilen for å vente. Jeg og alle de andre fortsatte i tog på ski i lettgått terreng med passe stigning opp til breen før det flater ut siste biten på breplatået. Gikk til grensepunktet mellom de tre kommunetoppene som var høyeste punkt i sin tid. Her ble det fotografering og en liten pause for å nyte utsikten, men det var surt og kaldt så ble ikke veldig langt opphold. Kjempeflott utsikt og Keipen, Plogen, Hornelen og Gjegnen var lett å identifisere.

Gikk tilbake samme vei, og det var godt føre og passe bratt å renne ned på fjellski. Det var vell 50/50 med fjellski og randoski av de som var med på turen. En liten pause ved 582 vannet igjen før skiene ble festet på sekken og skisko ble byttet ut med fjellsko. Jeg hadde en kort pause før jeg begynte på nedstigningen siden Bjørn ventet ved bilen og vi hadde ett godt stykke å kjøre til Bergen, så jeg gikk alene ned. Måtte være litt oppmerksom for ikke alltid like lett å følge stien, går mange hjortetråkk som det er lett å ta inn på, men stien var relativt godt merket. Da jeg kom ned til bilen begynte det å regne mer så det var veldig god timing. Ikke like gøy å gå på sva når det er fuktig og blir glatt. Så lenge vannstanden i lille Åskorvatnet og i bekken ned til lille Åskorvatnet ikke er for høy er dette en tur som jeg ikke hadde hatt noe problem å gå alene.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland