Vinterekspedisjon del 1 (03.04.2023)

Innmarsj

Etter 14dager med kurs i HV trengtes en hviledag før vi kunne kickstarte årets påskeekspedisjon i Jotunheimen. Første dag skulle være innmarsj og dermed var det ingen hast med å starte litt seinere enn en vanlig topptur. Gradestokken var meldt ned mot tyve tallet, så vi hadde ikke nølt med å ta med nok varme klær. I tillegg skal man ikke kimse at god vinterpose og exped liggeunderlag. Av mat hadde vi smurt skiver til "niste", nøtter og sjokolade til snax. Middag og en frokost(grøt) skulle bli Drytech servert rett fra øvelse. Dermed hadde vi kun behov for jetboil og gass. Må ikke glemme standard turproviant fredagsvin! Enkelt og greit. Kan forresten anbefale varmt frokost fremfor halvfrosne brødskiver!

I ellevetiden startet vi anmarsj fra Rusttangen. Marius dro pulk og jeg bar sekk. Superfint vær og føre som bestilt, starten på påska 2023 kunne ikke blitt bedre! I tillegg var det ny oppkjørte ski og scooterspor hele veien inn til Rustvatnet. I enden av vannet hadde vi gått 1/3 av innmarsjen og det passet fint med lunsjpause i solveggen før vi la på vei over vannet. I andre enden ventet en lengre bakke. Her måtte jeg bidra med litt smådytting bak pulken selv om Marius finfint tok seg opp siden. Vi var enige om at det passet fint å gå to mil før vi etablerte camp. Slik kom vi oss ganske nærme foten til første topp nørdre Veotind, og med muligheter for å skli tilbake og ut noe ut igjen etter endt toppsamling. Vi så sjeldent store mengder folk i fjellet som skled retning Glitterheim. Dette var selvsagt blant høgruta entusiaster.

Vinden tok seg litt opp, men vi hadde fremdeles en time sol til å sette opp telt. Deilig å ta av støvlene, på med fotposer, tørre klær og dunjakka. Campen ble utbedret med kuldegrop og levegg i det sola gikk ned. Slik ble det etter hvert bare å krype i posen og sette i gang med smelting av snø til dagens måltid. Sjeldent smaker FR så godt! Torsk i karri derimot, ble første og siste FR på øvelse. Den ble jeg mildt sagt kurert for! Heldigvis syntes Marius at den smakte fortreffelig godt. Mens jeg lå langflat og slappa av, ble Marius fyringsvakt og smeltemester i høyre yttertelt hele oppholdet. Skikkelig luksus for min del!

TOPPSAMLING

Grytidlig dagen etter kriblet det i kokefoten til Marius, som iherdig gledet seg over å tilberede frokostkaffen. Det han ikke tenkte på var at klokka bare var 04.30 og jeg sov fremdeles som en stein. Derfor måtte han smøre seg litt med tålmodighet før dagen kunne starte på rett. Vi hadde tross alt ingen innmarsj å ta for oss, selv om dagens mål var 11 totusenmetringer. Noen timer senere ble det gjort et nytt forsøk på å føre kaffelukta over det lille smutthullet som nesen min stakk gjennom. Jammen fikk han liv i dovendyret som omsider blid og fornøyd kunne grave seg ut til fersk instant kaffe! Ferdig med kaffe og frokost i telt, bar vi av gårde til dagens utflukt.

Drøye timen senere var vi oppe på første topp i rekka, nørdre Veotinden. Et bilde på toppen så bar det videre til nestnørdre. Ryggen ble for krass til å gå opp og over, derfor måtte vi skli og ned og rundt for å gå opp fra andre siden. To topper unnagjort i en fei! Utsikten var helt upåklagelig og værmeldingen som tidligere hadde meldt skydekke kunne bare gå å legge seg. Her var det bare sol å blå himmel å se. Videre var det av med feller, et par gode svinger for så sette seg ned i hockey for å gli så langt mot Nørdre Styggehøbreatinden som mulig. En slak og fin topp vi ruslet helt ut og på med skia på. Store Veotinden trasket vi oppunder, før vi satte av oss skia og trasket siste hundre høydemeter opp på beina. En skikkelig kul topp som ser ganske spektakulær ut fra motsatt side(Veobreahesten/veoskaret). Ned igjen kunne vi ake på rumpa i full fart. så vart det av med feller og en ny hockeytur over breen mot Søre Veotinden. Her var det litt mer vindpåvirka, og noe stein så vi satte av oss skia siste del her også. Fra her kunne vi se de fire neste toppene på rad og rekke. Første stopp Sørvestre Styggehøbreatinden. Her måtte man over en 4m lang luftig steinbro for å komme seg på toppen. Vi krabba mildt sagt på alle fire. Siden vi hadde med tau og sele brukte vi selvfølgelig det for å være på den sikre siden.
Det var heldigvis bart, så det gikk greit, selv om de stive randoskoa langt i fra er egent som klatresko. Tilbake over brokonstruksjonen tok vi oss tid til en god lunsjpause i sola. Jeg hadde gledet meg til å dra frem en red bull fra sekken, som jeg hadde ruget på i posen slik at den ikke skulle fryse til is gjennom natta. Neida, det gikk nok ikke som planlagt. Det hadde fått hull! Det ble to slurker energi, mens resten av suppa lå nederst i vantettposen min sammen med vindvottene mine. Skikkelig blemme! Heldigvis ble det ikke bruk for vidnvottene, og vi måtte bare le av hele greia.

Resten av Blabreahø- rekka gikk også unna i en fei. Det var utrolig nok ganske mye lengre ned og opp igjen ut til søre, enn det så ut som. Her var det også ganske hardt og vindpåvirka i retur. Vi satte også igjen sekken før vi gikk opp til søre. Tilbake gjenstod turens siste topp, Søraustre Styggehøebreatinden. Etter mange deilige svinger ned veobreen bar det opp siste bakke. Da begynte vi faktisk å glede oss på å komme "hjem" i teltet til le og hvile. Vel oppe på toppen var likevel utsikten og skydekket helt magisk. For en dag og for en tur! Nesten til å bli rørt av utsikten. Teltet stod å ventet på oss slik vi forlot det. Med varm middag, en god dose vin og varmeflaske i posen sovna begge som visne fluer allerede i 20-tiden! Bare å glede seg på Del 2 av ekspedisjonen neste dag!

Start date	03.04.2023 08:01 (UTC+01:00 DST)
End date	03.04.2023 17:37 (UTC+01:00 DST)
Total Time	9h 36min
Moving Time	8h 52min
Stopped Time	0h 44min
Overall Average	2.2km/h
Moving Average	2.4km/h
Distance	21.1km
Vertical meters	2,162m