Rognkleivåsen i Lier og Korpåsen i Drammen (20.03.2023)

Det var meldt nydelig vintervær denne dagen og jeg bestemte meg for en runde med noen topper rundt Rognkleivåsen i Lier. Jeg kjørte opp til Eiksetra og parkerte på den store p-plassen her inne. Det var nesten ingen andre biler på plassen denne dagen.
Oppkjørte skiløyper ble fulgt på fjellski inn til Svarthamnsetra, på turen videre måtte jeg tråkke spor selv. Ruta gikk først opp til Kampenhaug, over Bempilkollen og videre til det første av dagens to hovedmål, Rognkleivåsen. Kampenhaug overrasket positivt! Herfra var det god utsikt og åpen furuskog på hele kollen. Bempilkollen var ikke så mye å skryte av, mens Rognkleivåsen kunne by på grei utsikt nordover. Det var fremdeles tidlig på dagen, og jeg hadde lyst til å gå litt videre. Jeg kjørte ned til Langvatnet, og fikk igjen litt drahjelp av noen oppkjørte løyper en drøy kilometer før jeg tok av opp mot toppen nord for Rognkleivåsen. Både denne og nabotoppen, Tretjernåsen var to flotte topper å bestige med ski på beina.
Jeg hadde et lite håp om å nå Korpåsen også denne dagen, og nå var det på høy tid å sette kursen ditover hvis jeg skulle rekke det før dagen var omme. Dermed var det bare å sette avgårde nordover retning Glitre, men da jeg var litt usikker på isen siktet jeg meg inn på veien øst for Grasåsen som jeg så for meg at jeg kunne følge greit ned til Dammen. Turen fra Briskemyrputten til nevnte vei ble et solid blodslit med nedfalte trær som sperret veien, tettvokst buskas og mye løssnø skapte mye trøbbel og tok lang tid! Føret på veien ned mot Dammen var også så som så, og med 30 cm løssnø med et lite lag med skare på toppen i tillegg sugde dette krefter ut av kroppen. Heldigvis var føret noe bedre opp til Korpåsen og jeg fikk en fin stund i kveldssola der oppe før jeg tok fatt på den lange tilbaketuren. Å gå samme vei tilbake var helt uaktuelt. Dermed gikk turen først på isete og brøytet vei ned til Veslesetra, og herfra sørover langs veien tilbake til bilen på Eiksetra. Det var mørkt da jeg ankom bilen, men ikke verre enn at jeg kunne la lykta bli liggende i sekken.