Høghaug - Siljan (12.12.2022)

For å unngå snøvassing valgte jeg i dag en lav ås i et område hvor det så ut til å være lite snø. I følge snøkartet på Senorge.no var det nok enda større sjanse for barmark lengre sør, mot Porsgrunn og Larvik, men et lite melisdryss på bakken er jo i grunn bare litt fint på denne årstiden. Jeg hadde heller ikke tid eller lyst til å kjøre så mye lengre, og da passet det fint med en stopp i Siljan denne kalde desemberdagen.

Det var rundt 8 minusgrader da jeg parkerte i lomma rett før Nilsrud. Og akkurat som forventet var det et lite dryss med snø i terrenget.

© Nils Haugene

Bommen på Galtetjønnveien sto oppe nå, men et skilt fortalte at bommen låses uten varsel. Nå er det jo uansett liten vits å kjøre på denne veien med bil for den som skal på Høghaug, siden det ikke er lange biten å gå fra parkeringslomma.

Jeg fulgte først grusveien til en bekk. Rett før denne bekken var det skiltet "Tursti" opp til venstre. Siden denne turstien ikke var inntegnet på noen kart, ante jeg ikke hvor den eventuelt ville føre meg. Så jeg valgte heller traktorveien på andre siden av bekken da den ifølge kartet etter hvert skulle gå ganske nærme hovedtoppen på Høghaug.

Traktorveien viste seg å være veldig gjengrodd, og var innimellom nesten visket ut i terrenget. Men jeg fikk nå fulgt den oppover til skaret mellom Høghaug (264) og Høghaug Nord (225). Fra skaret tok jeg først en avstikker oppom nordtoppen. Og der, bare få meter sør for toppen av Høghaug Nord (225), dukket det opp en sti. Denne stien så ut til å passere like sørvest for nordtoppen. Dette måtte da være turstien jeg hadde sett nede ved grusveien?

De få meterne fra stien og opp til toppen av Høghaug Nord (225) var det noe uryddig, med en del høyt, dødt gress, og litt småkratt. Toppunktet var like ved en høyspentlinje, så av den grunn var det jo lite skog akkurat der. Derfor var det litt utsikt fra denne beskjedne toppen.

© Nils Haugene

Stien som passerte like forbi toppunktet på Høghaug Nord (225), fulgte jeg tilbake og litt oppover mot neste topp, Høghaug (264). Men etter hva jeg kunne se gikk ikke stien opp til toppen av Høghaug, men fulgte traseen til traktorveien langs myra sørøst for Høghaug (264). Dermed ble det en avstikker oppom Høghaug, i skogsterreng som innimellom var nokså uveisomt på grunn av en del kvister her og der. Men på selve toppunktet var det mer utsikt enn forventet, spesielt mot nord og vest.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Før jeg vendte nesa i retning bilen, hadde jeg både lyst og tid til å stikke bortom den flate sørøsttoppen også. Jeg forventet absolutt ingen spektakulær opplevelse på den, men litt mer trim fikk jeg i hvert fall.

Ifølge litt mer detaljerte kart skulle det gå en traktorvei fra stien og over myra sørøst for Høghaug (264). Men det må ha vært lenge siden det hadde kjørt noen traktor eller skogsmaskin der, for den veien var nesten ikke mulig å se. Av og til så jeg noe som lignet spor, men her kunne jeg like så godt ha gått rett på i terrenget. Jeg måtte se på kartet for å se at jeg fulgte traktorveien ...

Som ventet var toppunktet på Høghaug Sørøst (254) temmelig stusselig. Det fineste her var nok melisdrysset i lyngen, som lyste opp litt og gjorde det mer trivelig nå som sola var i ferd med å gå ned.

© Nils Haugene

Fra Høghaug Sørøst (254) og bort til den blåmerkede stien var det stort sett kurant å gå gjennom skogen, bortsett fra de siste 50 meterne før jeg nådde stien. I dette partiet var skogen tynnet ut, og resultatet var jo da mye kvister og små trær som lå strødd på bakken. Føltes som jeg gikk 10 meter pr. minutt her ...

Derfor var det en stor lettelse å nå stien igjen, som bare ble større og bedre nedover mot Galtetjønnveien. Stiens siste parti var faktisk veldig trivelig å følge.

© Nils Haugene

Til slutt var det bare å rusle på Galtetjønnveien tilbake til parkeringslomma hvor bilen sto, mens det sakte, men sikkert begynte å skumre.