Tjuvenborg (30.04.2022)

På tur i Ringerike, i Strømsoddbygda nord for Sokna. Målet var kollen Tjuvenborgen, og andre interessante severdigheter i nærheten.

Jeg kjørte inn til Saksentjernet og parkerte bilen der. Ringerike turistforening har merket en rundløype over Tjuvenborgen herfra, så det var bare å følge merkinga, først på skogsbilvei, deretter på sti under Tjuvenborgen til foten av ryggen jeg skulle følge hele veien til toppen.
Stien var ikke all verden under kollen, men den ble bedre da jeg begynte stigningen opp til toppen. Men da ble det i stedet bratt, skikkelig bratt. Svetten og slevet dreiv godt da jeg nådde toppen på Tjuvenborgen. Heldigvis er det et par utsiktspunkt her som bør benyttes slik at kroppen kommer i balanse igjen. Det er utsiktspunkt både for utsikt vestover og østover her. Vestover er nok den beste. Der er det ikke noe nærliggende som kommer i veien for den frie utsikten, så man ser både Jonsknuten, Blefjell, Gaustatoppen og Norefjell herfra.

Turen gikk videre mot Tjuenborgkoia til Ringerike turistforening. Jeg hadde forsåvidt ingen ærende på hytta, men når jeg var i nærheten var det greit å legge turen innom.

Mer interessant var det å komme seg opp på Hestebrenna. Her er det et 360-graders utsiktpanorama. Den var absolutt verdt turen i seg selv.

Siste stopp på turen var krigsminnesmerket Partisaner-steinen. Partisaner-minnesmerket, laget av billedhuggeren Ståle Kyllingstad, ble avduket i 1948, til minne om at rundt 400 motstandkjempere hadde tilhold i åsene der steinen står, og mottok en mengde flyslipp med våpen og utstyr i åsene mellom Ådal og Sokna under siste krig.

Det ble en fin tur nordover mot minnesmerket i et etter forholdene greit terreng å gå i. Stien går gjennom en del myrer, men de fleste av de var fortsatt frosne, så de var greie å gå. Derimot var det fortsatt litt snø enkelte steder, så det gjorde det litt tyngre å gå enn på sommeren.
Uansett tok det ikke mer enn en drøy halvtime fra Hestebrenna å gå dit.
Det var et fint område mellom to vann. Minnesmerket fra 1948 var der, i tillegg til noen nyere innretninger med benker, bålpanne og ferdig ved. Moderne partisaner har det greit.

Tilbake til bilen fulgte jeg en annen blåmerket sti ned til Saksentjernet, slik at jeg fikk en runde av hele turen.