I Kråkhuguland (15.10.2022)

Overgangssone åser - fjell-fokuset førte meg til overgangen mellom Vingrom og Dokka, og det for første gang. Krokvassfjellet parkering - og i gang mot den første toppen, en av mange som ligger beleilig nær vegen på denne åsovergangen. Stien til Bergevassknotten tar av der den skal, men punktet er utydelig. Stien er imidlertid breid og fin, og utsikten er god mot åsryggene sørover og mot Synnfjell, som hadde fått snøkrone.

Skinnerlijellet ligger en kort vegetappe unna. Jeg tok inn før den mest åpenbare oppstigninga, fant en forbindelsessti til hyttene på østryggen, og herfra var det blåmerka sti. Det var faktisk en del utfart mot toppen. Her var utsynet fra den fine toppryggen finere enn på dagens første, så nok et bevis på at sjølstendige topper med primærfaktor under 100 meter skal med.

Ned på vegen, og så et ganske langt vegstrekk som varer helt til topps på Kråkhugu. Gitt skogsterreng og låg prestisjefaktor er hyttestandarden ganske interessant. Her er det mange moderate etterkrigshytter, men også noen som det virkelig er lagt investeringer i.
Kråkhugu er også oppinvestert, slik at toppen ikke er noen stor opplevelse på grunn av infrastruktur.

En del utsiktsglepper, med snødekte fjell mellom Gudsbrandsdalen og Østerdalen som trekkplaster. Men jeg greide ikke å ta ut noen av dem uten siktemiddel og kart. Ned gikk det en veldig svak sti mot nordvest, og da det er langt rundt, tok jeg sjansen på at dette kunne gå uten at det blei for mye krongling ut av det. En del tap og gjenfinning av stien, så, omtrent 100 høydemeter over vegen var det slutt. Her gikk dyretråkk oppover igjen, så da var det bare å krongle seg ned. Dette kunne, ved gjenfinning og tilrettelegging av gammal sti, vært et trekkplaster for de som har hytte her.
Så noen meter sti parallelt med asfaltvegen, da det faktisk var blåmerka slik. Denne merkinga går etter hvert inn mot et Svartvatn og opp på hyttevegen nordafor. Her traff jeg igjen et par som hadde gått blåmerking mot toppen på Skinnerlijellet da jeg så dem sist.
Til vegens ende, paradishopping i småkolleterreng, og så opp til dagens høgeste punkt, Krokvassfjellet.

Så var det bare å la utsikten forsvinne for i dag og la beina pendle nedover hyttevegens utforbakker tilbake til startpunktet. En fin skogstur med noen drøpp av fjellkjenning.