Austanbotntraversen i tåka (10.09.2022)  

Aktivitet: Tinderangling | Vanskelighetsgrad: 4 Taulengder grad 2-3+ pluss krevende klyving | Tidsbruk: 1,5 time klatring

---

Vidar, Torbjørn og jeg våkna noe spent i teltet 06.00 ved Turtagrø, da vi hadde satt oss som mål å prøve oss på Austanbotntraversen. Planen var at jeg skulle lede først på all klatringa, så dette ville bli noe av det mer komplekse jeg hadde begitt meg ut på. Det hjalp ikke å vite at det var tilnærmet null bailout-muligheter etter å ha rapellert ned fra pinakkelen.

Vi brukte ca. 2 timer og 15 min opp til S2, der vi tok på klatreutstyret. Vi hadde tatt med ekstra mye klatreutstyr, mat, vann, klær, nød-bivuac, hodelykt osv. sånn at vi skulle klare oss selv selv om vi satt oss fast.

3'er klatringa opp pinakkelen var kort, men noe av det vanskeligste på turen der en måtte stole på friksjonen fra skoa. Taulagsrutinene våre er ikke de beste, så vi brukte litt tid på pinakkelen.

Traverseringer over svaene var overraskende enkelt, så her gikk vi løpende med to kamkiler i veggen før vi kom oss over på ryggen på høyre side. Ryggen videre bort til den stupbratte sydryggen var bare artig og smal med mye klyving på rundt 2-tallet.

Vi hadde blitt anbefalt å klatre rett opp sydryggen med to taulengder på grad 4, men tykk tåke ble det for fristende å trekke mot høyre mot den enklere renna. Det ble litt småekkel traversering og leting etter renna mot høyre. Vi klyvde med løpende sikring til vi fant renne nr. 2 som tilsynelatende gikk hele veien til toppen.

Opp renna var det noe løs stein, men ellers var det såpass grei klyving på rundt grad 2 at vi tok hele med løpende sikring. Da jeg toppa ut på V0 var jeg grisestolt over å ha leda klatringa på det som var den vanskeligste biten av traversen. Vi hadde brukt kortere tid enn estimert, så resten av dagen klyvde vi tilnærma usikra opp og ned Austanbotntind med smil om munnen og mye restkapasitet.