Fjord: Real "Bushing" opp mot Storlihornet (30.07.2022)

Etter turen til Auskjeret og Ørastolen, ble det en liten kaffepause i bilen før jeg kjørte tilbake til Pusken seter.

Jeg hadde sett for meg at det skulle være mulig å finne noen åpne partier i vegetasjonen rett opp mot Storlihornet. Jeg fulgte stien mot Jolbotn et stykke før jeg krysset over elva. Herfra var det myr, men jeg fant en grei rute i starten. Etterhvert noe mer kratt og skog. Etter en stund i tett skog, kom jeg over et bra sauetråkk i et bekkefar. Jeg ble kjempeglad og håpet at denne skulle ta meg laaaang oppover. Humøret var på topp, inntil det plutselig forsvant og jeg måtte karre meg gjennom lange parti med omtrent ugjennomtrengelig kratt og skog. Kleggen beit, blodet på leggene rant i kapp med svetten.... ;-)

Like før jeg kom ut av dette infernoet av kratt og mannskitterreng, hadde jeg brølt av meg noen stygge gloser. Synet av sauene som stirret sjokkerte på meg, da jeg endelig hadde kjempet meg opp og over i åpent terreng, var mildt sagt bare veldig komisk. Jeg måtte unnskylde meg overfor disse stakkar skapningene, som var så sjokkerte at de bare sto der rent paralysert til jeg hadde passert dem.

Jeg var veldig sikker på at jeg IKKE skulle velge samme retur. På toppen er det upåklagelig flott utsikt! Det var verdt slitet oppover.

Returen la jeg ned den mye bedre ryggen mot Kleivavatnet. Vel nede i skaret kunne jeg følge stien tilbake ned Kleivabotnen. Tatt i betraktning det relativt dårlige rutevalget oppover, ble det en fin tur! Det er nå alltids ganske så tilfredsstillende når man kommer opp og får nyte slike flotte omgivelser og kjenner at man har ytt litt ekstra for det :-)

To flotte turdager i et flott område!. Regnet kom da jeg nærmet meg parkeringen ved Pusken seter, og det var bare å hive seg inn i bilen og kjøre heimover til gutta boys som fikk kjenne på Coviden noen dager etter meg.

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt